hits

Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

Norsk-pakistanske Khawar Qadir (36 r), har den siste uken skrevet seg rett inn i hjertet til mange unge norsk-pakistanere. Khawar, som kom til Norge fra Gujrat i Pakistan som 4-ring, skrev forrige uke en flelsesladet hyllest til sitt opprinnelsesland. Brevet rrte og engasjerte mange unge norsk-pakistanere og ble lest av mange i sosiale medier. I dag fulgte Khawar opp med et brev vinklet som om det er skrevet av nasjonen Pakistan til unge norsk-pakistanere. Dette brevet beveget nok en gang mange norsk-pakistanere.

Brevet forteller Pakistans historie og uten at det ett sekund blir kjedelig, klarer han f med leseren inn i dagens politiske- og sikkerhetsmessige situasjonen i landet.

P en genial mte formidler han viktige trekk i historien.

Brevet fr en interessant vinkling mot slutten, skribenten henvender seg direkte til bde foreldre- og ungdomsgenerasjonen. Her kommer han med krass kritikk av de som ikke lar seg integrere i Norge.

Dette er et brev mange, bde norsk-pakistanere og andre etnisiteter vil ha glede og faglig utbytte av lese. I forbindelse med markeringen av Pakistans nasjonaldag sndag 14. august, vil han lese sin hyllest til sitt fedreland p Union Scene i Drammen.

 

klikk gjerne p linken og flg skribenten:

https://www.facebook.com/profile.php?id=100012230703290&fref=ts

Les det interessante brevet hans under:

Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

Khawar Qadir26. juni 2016

 

Kjre norsk-pakistaner!

 

Tusen, tusen, hjertelig takk for ditt brev og dine venners varme hilsener! I sommerheten har det varmet enda mer se at s mange av dere ikke bare husker, men ogs har en betingelsesls kjrlighet og savn til deres fedreland.

Jeg skriver dette brevet med hp om at det knytter deg enda nrmere landet du for alltid vil ha bnd til samtidig som jeg hper du forstr litt mer av historien som har formet det til det Pakistan du i dag kjenner det som.

 

Jeg har i lang tid slitt med utfordringer p mange omrder, bde du, innbyggerne i Pakistan og resten av verden er smertelig klar over det. Det mange ikke vet er hvorfor det er blitt slik og hva som skjer med meg videre. I all elendigheten er det heller ikke lett overse alle fremskrittene som skjer i dette landet. Alt dette hper jeg kunne gi deg et innblikk i fr du har lest ferdig dette brevet.

 

Jeg ble til 14. august 1947. Du kan si det ble en trang fdsel og oppveksten bar ogs preg av kummerlige forhold; fattigdom i heimen, ustabilt nabolag, arbeidsledighet, syk konomi, begrenset tilgang p rent vann and you name it. Vet du hva som skjer i et hjem med slike problemer? Jo, det blir mange interne stridigheter. De unge har ingen rollemodeller og intet hp, og kan ske ut mot radikale miljer. De voksne kan bde bli voldelige, maktsyke og spilleavhengige. Du kan si det er noe slikt som har skjedd med ungdommen og lederne i mitt hjem. Mitt bosted p stkanten i det eurasiske kontinent har nok hemmet meg p mange omrder, men det har ogs gitt meg utrolig mye. Er du oppvokst p stkanten i Oslo s forstr du nok hva jeg mener med det siste. :)

 

Da jeg noen r etter at jeg ble til lrte meg st p egne ben begynte utfordringene. Det startet med litt knuffing med en nabo fr det endte opp i to brutale oppgjr. Du vil kanskje kalle det krig. Det var litt som du kanskje opplevde det p barneskolen selv; man prver finne sin plass i flokken og man posisjonerer seg. Jeg har aldri vrt en blle. Men fra barnsben av har jeg hatt ambisjoner. Som gutten i barnehagen som ikke ville la noen pille seg p nesa har jeg ogs vrt tydelig p mine grenser. Og grensene har jeg voktet som en hauk.

 

Jeg forstr at du og mange andre med deg stiller sprsml ved hvorfor jeg bruker s mye ressurser p forsvare meg. Vel, jeg forstr hvorfor du spr. Jeg skulle selv nske det ikke var slik. At jeg heller kunne brukt de begrensede pengene jeg har p medisiner og skolegang til meg og mine. Det er bare det at jeg ble s skremt av disse slsskampene og truende situasjonene at jeg flte jeg ville bli slukt av andre om jeg ikke var beredt til forsvare meg.

Du vet kanskje at jeg mistet min stre arm (Bangladesh) i en nabofeide i 1971? Jeg s jo ogs hvordan det gikk med flere andre i nabolaget som ikke tenkte som meg.

 

Da jeg s at naboene og deres naboer igjen begynte skaffe seg strre og heftigere vpen s gjorde jeg det ogs. Jeg skaffet meg det ddeligste vpenet man kan f tak i. Mange har uttrykt frykt for at jeg skal misbruke disse. Det mener jeg er ubegrunnet, men jeg forstr frykten og uroen. Vpenet eller vpnene (jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor mange jeg har av dem) er trygt lst inn i vpenrom. Jeg skulle virkelig nske at jeg slapp ha disse. Jeg kan g med p forhandle om tilintetgjre disse vpnene, men da m noen pse at ogs mine naboer gir sine fra seg. Ellers blir det en farlig ubalanse i nabolaget.

 

Jeg tenker ogs p at det kan skje innbrudd. At slemme og forskrudde folk forsker bryte seg inn for stjele disse vpnene. Jeg kan bare si at jeg har oppbevart dem s trygt som jeg kan. Nr vi frst snakker om disse slemme folkene - ja, de er virkelig slemme med skjegg og skjortel og alt - s vet du vel at de har vrt en pest og plage for meg i lang tid n?

De liker meg ikke, vil ikke bo hos meg, men banker til stadighet p den vestlige dra inn til meg. Ofte drar de vestover og gjr mye skade og ugagn der ogs.  Det jeg synes er trist er at jeg gjr det jeg kan for ta disse slemme folkene men s fr jeg likevel hre at jeg ikke gjr noe.  Noen sier til og med at de er fra mitt hjem, at de bor her. Det stemmer ikke min venn. Det er meg de plager mest, ikke de i vest. Jeg har ftt flere sr og skader enn noen andre i kampen mot disse slemmingene. Det er det ingen som ser ut til bry seg om. Men jeg klager ikke og fortsetter for fullt bekjempe dem.

 

Du skjnner at det er mye som ikke har vrt bra og mye som fortsatt ikke er bra hos meg. Men det er ogs mye som holder p bli bra. Som med alt annet hos meg gr det litt tregt, to skritt fram og ett tilbake (noen ganger ogs et par til siden). Men det gr virkelig riktig vei. La meg fortelle deg om noen av disse tingene.

 

Fr i tiden da dine foreldre og besteforeldre bodde hos meg var det stille-tid hos meg hele tiden. P sprket ditt tror jeg de kaller det sensur. Alle mtte tie stille eller hviske s ingen andre hrte det. Snn er det ikke lenger. N kan man stort sett snakke s hyt man vil og om det man vil.  Man kan se p all verdens tv-kanaler og vi er koblet opp mot internett. Og s kan alle skrive hva de hva vil uten at noen andre kikker p det hele tiden. Det synes jeg er veldig fint, og snn hper jeg det kan vre i fremtiden ogs.

 

Det var mye kaos og anarki hos meg fr. Det som ofte skjedde da var at en av de store gutta, en rslig kar i kamuflasjefargede klr, satte seg i sjefsstolen og sa han skulle styre og bestemme alt en stund. En veldig hyggelig kar, alts. Det er bare det at han ikke er snn sjefstype. Han passer bedre til passe p oss. En slags vakt. Hver gang han satte seg i sjefsstolen sa han at det bare var frem til alle sluttet krangle hele tiden. Men ofte ville han ikke gi fra seg plassen igjen selv om folk sluttet krangle, s da gikk alle - bde de som satt p hyresiden og de som satt p venstresiden av bordet- sammen om dra ham av sjefsstolen. S var det duket for krangel om hvem som skulle sitte i stolen n. Det var litt snn ?du satt forrige gang, n er det min tur til sjefe i huset? Det var sjelden de rlige, flinke og gode fikk sitte i den stolen. Som regel var det de store og sterke eller de gamle hvdingene. Du kan p en mte si det snn at den sitteplassen gikk litt i arv. Ble det hylytt krangel om sitteplassene s satte gjerne han i kamuflasjeklrne seg i sjefsstolen igjen. Heldigvis er det ikke slik n lenger. N diskuterer vi oss frem til lsninger og vi tar hndsopprekninger p hvem som skal sitte i sjefsstolen og om andre ordensregler.

 

Jeg skal innrmme at det ikke funker s bra som jeg har hrt det gjr hos deg i Norge. De fleste her jukser litt innimellom. For eksempel s er det veldig vanlig at man nr man skal stemme over noe lurer han som teller hendene ved reise opp begge hendene, da fr man jo dobbelt opp med stemmer. Hehe... Litt desi-stil, men... S er det noen av gamlegutta som truer andre til stemme p dem. Det er ikke s mye av det n alts, var mer fr. Men det hender. Jeg mistenker at han som teller stemmene ofte vet om jukset, han bare later som han er nytral. Mulig han blir bestukket. Eller kanskje han fler seg truet. Uansett s er det mye bedre enn fr og det gr riktig vei. Det er en fersking som n vil sitte i stolen. Han har ikke ftt muligheten fr og det sprs om gamlekara og storegutta lar ham f det i fremtiden. Smbarna heier p ham og tror han vil gjre forholdene i hjemmet og forholdet til de andre i nabolaget ogs mye bedre. At han har potensiale som leder, det vet jeg. Han var kaptein p cricketlaget vrt fr og den gang vant vi alt som kunne vinnes. S det blir spennende se om han fr sitte i sjefsstolen.

 

Jeg blir alltid rrt og glad for at du kommer p besk til meg. Det er bare at det blir sjeldnere og sjeldnere. Det hper jeg endrer seg etterhvert. Jeg skal i alle fall gjre mitt. Jeg skal srge for at det er rent og pent her, at mannen med kamuflasjeklrne passer p at det er trygt og at han ikke sitter i sjefsstolen mer. Det vet jeg at heller ikke du er s glad for. Du m vite at alle her er glad i deg uansett hvor du vil bo eller hva du vil drive med. Dessuten er det viktig at du som bor p et s fint sted, hvor alt fungerer, tar med nye impulser til meg.

 

Det er noen her som tenker at alt var bra i gamledager. De vil ikke at vi skal ha tv eller at vi skal f hre p musikk.

Aller helst vil de bare lukke igjen vinduene og leve i fordums tid. Og s blir de veldig fort sinte hvis man ikke er enig med dem. Derfor er det viktig at du kommer og viser oss hvordan dere lser ting i ditt nye hjem.

 

Jeg hrer mye om deg og andre som har dratt herfra. Noe skuffer meg, annet blir jeg veldig glad for. Du som er fdt her og de andre som ble fdt etter at dere hadde bosatt dere i Norge har mitt blod i rene. Derfor blir jeg stolt nr jeg hrer hvor mange av dere som har klart dere s bra der dere er n og hvordan dere bidrar positivt i det nye samfunnet deres. Det tok litt tid for dere venne av dere de bedagelige dagene uten arbeid hos meg, men du verden som dere har tatt igjen. Jeg og de som bor her er kjempestolte og kry nr vi ser dere presterer og tilfrer s mye p s mange felt i det nye landet deres. Fortsett med det!

 

Du skrev i ditt brev at du er glad for at jeg ikke vet hva et sykehjem er, s jeg ikke begynner tenke i de baner.

Jeg kan love la vre finne ut hva det er. Men da m du love meg stryke bort et ord fra din ordbok og glemme det fra ditt vokabular ogs: NAV. Du vet, ryktene om dette gr til og med her nede hos meg. At enkelte av dere gr til dette stedet for slippe jobbe. Slippe? Det er skuffende og trist. Deres fedre brukte alle sparepengene sine og forlot alt og alle for kunne f muligheten til jobbe et sted. Dere bor et sted med alle tenkelige muligheter - bruk dem! Ingen hadde ftt bo hos meg uten bidra, enten med husvask, oppvask, hagearbeid, matlaging eller annet. P samme mte br dere gi mer enn dere forventer f tilbake der dere bor n.

 

Nr du er hos meg vil jeg at du ser deg rundt omkring, oppe og nede, inne og ute. Da vil du se at mye har forandret seg siden du eller dine foreldre reiste ut. Snakk med de som bor her om hvordan de lever sine liv, observer skikkene, fl p stemningen, legg merke til endringene og sammenlign s dette med hvordan dere lever deres liv, hvilke skikker dere ikke har evnet legge fra dere, hvilke stemninger som beveger seg i miljene deres og hvilke endringer dere ikke har kommet til. Se ogs p den store klokka p veggen. Den vil vise deg at tidene har forandret seg ogs her. Pakistan er ikke lenger det det var p 1970-tallet. Om dine foreldre har mistet gangsynet s hjelp dem med forst tida som vises p urskiven. Nr jeg hrer om enkelte av deres foreldres holdninger lurer jeg p om de ikke har sjekket tiden igjen etter at de tok av fra flyplassen i Lahore eller Islamabad eller Karachi p 60- og 70-tallet. Ikke for vre ufin men det virker nesten ogs som bde du og noen av vennene dine lrte dere klokka en gang dere var p ferie hos meg p 80-tallet og s aldri siden har tatt dere bryet med sjekke den. Jeg blir glad om dere snart begynner bruke klokka igjen og flger tidene, ikke stopper opp p 70- og 80-tallet.

 Se deg rundt omkring hos meg og spr de du ser hvem eller hva de tror p. Om de er muslimer, om de er kristne, sikher, hinduer eller om de ikke har noen gudstro i det hele tatt s vil de uansett se rart p deg og svare de at er borgere av dette landet og at lojaliteten deres er stpt hos hos det. S kan du p vei hjem igjen sprre deg selv hvordan disse fattige og ikke-utdannede borgerne har klart leve s tett sammen under s vanskelige forhold, mens du fortsatt fler deg nyankommet, isolert og alene i det landet som er og vil vre ditt nye hjemland.

Du kaller meg ditt fedreland og jeg har i dag kanskje skrevet til deg som en far. Din mor leide din hnd dengang du var liten. N er du blitt voksen, vil ikke lenger holde mors hnd og har reist langt vekk. Husk likevel, uansett hvem du er og hvor du er, du vil alltid vil ha en stor plass i hjertet og i bnnene til din pakistanske moder jord. Din mor var uvitende, s hun fylte ogs, i god tro, bagasjen din med skikker og tradisjoner som gikk ut p dato p 70- og 80-tallet. Den delen av bagasjen kan du n med fordel kaste p historiens skraphaug. Hvis ikke vil det lukte uutholdelig vondt og dine norske venner og medborgere vil kanskje holde seg unna deg. Gjr din mor stolt, ved holde fast p KUN det aller beste hun fylte bagasjekofferten din med den gang du reiste, s letter du samtidig den to-kulturelle vekta litt. Det var det jeg rakk for n min norsk-pakistanske venn. Mulig jeg har vrt litt i overkant formanende i den siste delen av brevet. Det er godt ment, og jeg tror du tler det fra en far.

 

Ditt fedreland,

Pakistan



 

 

 

 

n kommentar

Takk for utrolig fine ord og for deling, baji Nasim!

Mvh

Khawar

Skriv en ny kommentar