Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

kommentarer En kommentar

Norsk-pakistanske Khawar Qadir (36 år), har den siste uken skrevet seg rett inn i hjertet til mange unge norsk-pakistanere. Khawar, som kom til Norge fra Gujrat i Pakistan som 4-åring, skrev forrige uke en følelsesladet hyllest til sitt opprinnelsesland. Brevet rørte og engasjerte mange unge norsk-pakistanere og ble lest av mange i sosiale medier. I dag fulgte Khawar opp med et brev vinklet som om det er skrevet av nasjonen Pakistan til unge norsk-pakistanere. Dette brevet beveget nok en gang mange norsk-pakistanere.

Brevet forteller Pakistans historie og uten at det ett sekund blir kjedelig, klarer han å få med leseren inn i dagens politiske- og sikkerhetsmessige situasjonen i landet.

På en genial måte formidler han viktige trekk i historien.

Brevet får en interessant vinkling mot slutten, skribenten henvender seg direkte til både foreldre- og ungdomsgenerasjonen. Her kommer han med krass kritikk av de som ikke lar seg integrere i Norge.

Dette er et brev mange, både norsk-pakistanere og andre etnisiteter vil ha glede og faglig utbytte av å lese. I forbindelse med markeringen av Pakistans nasjonaldag søndag 14. august, vil han lese sin hyllest til sitt fedreland på Union Scene i Drammen.

 

klikk gjerne på linken og følg skribenten:

https://www.facebook.com/profile.php?id=100012230703290&fref=ts

Les det interessante brevet hans under:

Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

Khawar Qadir·26. juni 2016

 

Kjære norsk-pakistaner!

 

Tusen, tusen, hjertelig takk for ditt brev og dine venners varme hilsener! I sommerheten har det varmet enda mer å se at så mange av dere ikke bare husker, men også har en betingelsesløs kjærlighet og savn til deres fedreland.

Jeg skriver dette brevet med håp om at det knytter deg enda nærmere landet du for alltid vil ha bånd til samtidig som jeg håper du forstår litt mer av historien som har formet det til det Pakistan du i dag kjenner det som.

 

Jeg har i lang tid slitt med utfordringer på mange områder, både du, innbyggerne i Pakistan og resten av verden er smertelig klar over det. Det mange ikke vet er hvorfor det er blitt slik og hva som skjer med meg videre. I all elendigheten er det heller ikke lett å overse alle fremskrittene som skjer i dette landet. Alt dette håper jeg å kunne gi deg et innblikk i før du har lest ferdig dette brevet.

 

Jeg ble til 14. august 1947. Du kan si det ble en trang fødsel og oppveksten bar også preg av kummerlige forhold; fattigdom i heimen, ustabilt nabolag, arbeidsledighet, syk økonomi, begrenset tilgang på rent vann and you name it. Vet du hva som skjer i et hjem med slike problemer? Jo, det blir mange interne stridigheter. De unge har ingen rollemodeller og intet håp, og kan søke ut mot radikale miljøer. De voksne kan både bli voldelige, maktsyke og spilleavhengige. Du kan si det er noe slikt som har skjedd med ungdommen og lederne i mitt hjem. Mitt bosted på østkanten i det eurasiske kontinent har nok hemmet meg på mange områder, men det har også gitt meg utrolig mye. Er du oppvokst på østkanten i Oslo så forstår du nok hva jeg mener med det siste. :)

 

Da jeg noen år etter at jeg ble til lærte meg å stå på egne ben begynte utfordringene. Det startet med litt knuffing med en nabo før det endte opp i to brutale oppgjør. Du vil kanskje kalle det krig. Det var litt som du kanskje opplevde det på barneskolen selv; man prøver å finne sin plass i flokken og man posisjonerer seg. Jeg har aldri vært en bølle. Men fra barnsben av har jeg hatt ambisjoner. Som gutten i barnehagen som ikke ville la noen pille seg på nesa har jeg også vært tydelig på mine grenser. Og grensene har jeg voktet som en hauk.

 

Jeg forstår at du og mange andre med deg stiller spørsmål ved hvorfor jeg bruker så mye ressurser på å forsvare meg. Vel, jeg forstår hvorfor du spør. Jeg skulle selv ønske det ikke var slik. At jeg heller kunne brukt de begrensede pengene jeg har på medisiner og skolegang til meg og mine. Det er bare det at jeg ble så skremt av disse slåsskampene og truende situasjonene at jeg følte jeg ville bli slukt av andre om jeg ikke var beredt til å forsvare meg.

Du vet kanskje at jeg mistet min østre arm (Bangladesh) i en nabofeide i 1971? Jeg så jo også hvordan det gikk med flere andre i nabolaget som ikke tenkte som meg.

 

Da jeg så at naboene og deres naboer igjen begynte å skaffe seg større og heftigere våpen så gjorde jeg det også. Jeg skaffet meg det dødeligste våpenet man kan få tak i. Mange har uttrykt frykt for at jeg skal misbruke disse. Det mener jeg er ubegrunnet, men jeg forstår frykten og uroen. Våpenet eller våpnene (jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor mange jeg har av dem) er trygt låst inn i våpenrom. Jeg skulle virkelig ønske at jeg slapp å ha disse. Jeg kan gå med på å forhandle om å tilintetgjøre disse våpnene, men da må noen påse at også mine naboer gir sine fra seg. Ellers blir det en farlig ubalanse i nabolaget.

 

Jeg tenker også på at det kan skje innbrudd. At slemme og forskrudde folk forsøker å bryte seg inn for å stjele disse våpnene. Jeg kan bare si at jeg har oppbevart dem så trygt som jeg kan. Når vi først snakker om disse slemme folkene - ja, de er virkelig slemme med skjegg og skjortel og alt - så vet du vel at de har vært en pest og plage for meg i lang tid nå?

De liker meg ikke, vil ikke bo hos meg, men banker til stadighet på den vestlige døra inn til meg. Ofte drar de vestover og gjør mye skade og ugagn der også.  Det jeg synes er trist er at jeg gjør det jeg kan for å ta disse slemme folkene men så får jeg likevel høre at jeg ikke gjør noe.  Noen sier til og med at de er fra mitt hjem, at de bor her. Det stemmer ikke min venn. Det er meg de plager mest, ikke de i vest. Jeg har fått flere sår og skader enn noen andre i kampen mot disse slemmingene. Det er det ingen som ser ut til å bry seg om. Men jeg klager ikke og fortsetter for fullt å bekjempe dem.

 

Du skjønner at det er mye som ikke har vært bra og mye som fortsatt ikke er bra hos meg. Men det er også mye som holder på å bli bra. Som med alt annet hos meg går det litt tregt, to skritt fram og ett tilbake (noen ganger også et par til siden). Men det går virkelig riktig vei. La meg fortelle deg om noen av disse tingene.

 

Før i tiden da dine foreldre og besteforeldre bodde hos meg var det stille-tid hos meg hele tiden. På språket ditt tror jeg de kaller det sensur. Alle måtte tie stille eller hviske så ingen andre hørte det. Sånn er det ikke lenger. Nå kan man stort sett snakke så høyt man vil og om det man vil.  Man kan se på all verdens tv-kanaler og vi er koblet opp mot internett. Og så kan alle skrive hva de hva vil uten at noen andre kikker på det hele tiden. Det synes jeg er veldig fint, og sånn håper jeg det kan være i fremtiden også.

 

Det var mye kaos og anarki hos meg før. Det som ofte skjedde da var at en av de store gutta, en røslig kar i kamuflasjefargede klær, satte seg i sjefsstolen og sa han skulle styre og bestemme alt en stund. En veldig hyggelig kar, altså. Det er bare det at han ikke er sånn sjefstype. Han passer bedre til å passe på oss. En slags vakt. Hver gang han satte seg i sjefsstolen sa han at det bare var frem til alle sluttet å krangle hele tiden. Men ofte ville han ikke gi fra seg plassen igjen selv om folk sluttet å krangle, så da gikk alle - både de som satt på høyresiden og de som satt på venstresiden av bordet- sammen om å dra ham av sjefsstolen. Så var det duket for krangel om hvem som skulle sitte i stolen nå. Det var litt sånn ?du satt forrige gang, nå er det min tur til å sjefe i huset? Det var sjelden de ærlige, flinke og gode fikk sitte i den stolen. Som regel var det de store og sterke eller de gamle høvdingene. Du kan på en måte si det sånn at den sitteplassen gikk litt i arv. Ble det høylytt krangel om sitteplassene så satte gjerne han i kamuflasjeklærne seg i sjefsstolen igjen. Heldigvis er det ikke slik nå lenger. Nå diskuterer vi oss frem til løsninger og vi tar håndsopprekninger på hvem som skal sitte i sjefsstolen og om andre ordensregler.

 

Jeg skal innrømme at det ikke funker så bra som jeg har hørt det gjør hos deg i Norge. De fleste her jukser litt innimellom. For eksempel så er det veldig vanlig at man når man skal stemme over noe lurer han som teller hendene ved å reise opp begge hendene, da får man jo dobbelt opp med stemmer. Hehe... Litt desi-stil, men... Så er det noen av gamlegutta som truer andre til å stemme på dem. Det er ikke så mye av det nå altså, var mer før. Men det hender. Jeg mistenker at han som teller stemmene ofte vet om jukset, han bare later som han er nøytral. Mulig han blir bestukket. Eller kanskje han føler seg truet. Uansett så er det mye bedre enn før og det går riktig vei. Det er en fersking som nå vil sitte i stolen. Han har ikke fått muligheten før og det spørs om gamlekara og storegutta lar ham få det i fremtiden. Småbarna heier på ham og tror han vil gjøre forholdene i hjemmet og forholdet til de andre i nabolaget også mye bedre. At han har potensiale som leder, det vet jeg. Han var kaptein på cricketlaget vårt før og den gang vant vi alt som kunne vinnes. Så det blir spennende å se om han får sitte i sjefsstolen.

 

Jeg blir alltid rørt og glad for at du kommer på besøk til meg. Det er bare at det blir sjeldnere og sjeldnere. Det håper jeg endrer seg etterhvert. Jeg skal i alle fall gjøre mitt. Jeg skal sørge for at det er rent og pent her, at mannen med kamuflasjeklærne passer på at det er trygt og at han ikke sitter i sjefsstolen mer. Det vet jeg at heller ikke du er så glad for. Du må vite at alle her er glad i deg uansett hvor du vil bo eller hva du vil drive med. Dessuten er det viktig at du som bor på et så fint sted, hvor alt fungerer, tar med nye impulser til meg.

 

Det er noen her som tenker at alt var bra i gamledager. De vil ikke at vi skal ha tv eller at vi skal få høre på musikk.

Aller helst vil de bare lukke igjen vinduene og leve i fordums tid. Og så blir de veldig fort sinte hvis man ikke er enig med dem. Derfor er det viktig at du kommer og viser oss hvordan dere løser ting i ditt nye hjem.

 

Jeg hører mye om deg og andre som har dratt herfra. Noe skuffer meg, annet blir jeg veldig glad for. Du som er født her og de andre som ble født etter at dere hadde bosatt dere i Norge har mitt blod i årene. Derfor blir jeg stolt når jeg hører hvor mange av dere som har klart dere så bra der dere er nå og hvordan dere bidrar positivt i det nye samfunnet deres. Det tok litt tid for dere å venne av dere de bedagelige dagene uten arbeid hos meg, men du verden som dere har tatt igjen. Jeg og de som bor her er kjempestolte og kry når vi ser dere presterer og tilfører så mye på så mange felt i det nye landet deres. Fortsett med det!

 

Du skrev i ditt brev at du er glad for at jeg ikke vet hva et sykehjem er, så jeg ikke begynner å tenke i de baner.

Jeg kan love å la være å finne ut hva det er. Men da må du love meg å stryke bort et ord fra din ordbok og glemme det fra ditt vokabular også: NAV. Du vet, ryktene om dette går til og med her nede hos meg. At enkelte av dere går til dette stedet for å slippe å jobbe. Slippe? Det er skuffende og trist. Deres fedre brukte alle sparepengene sine og forlot alt og alle for å kunne få muligheten til å jobbe et sted. Dere bor et sted med alle tenkelige muligheter - bruk dem! Ingen hadde fått bo hos meg uten å bidra, enten med husvask, oppvask, hagearbeid, matlaging eller annet. På samme måte bør dere gi mer enn dere forventer å få tilbake der dere bor nå.

 

Når du er hos meg vil jeg at du ser deg rundt omkring, oppe og nede, inne og ute. Da vil du se at mye har forandret seg siden du eller dine foreldre reiste ut. Snakk med de som bor her om hvordan de lever sine liv, observer skikkene, føl på stemningen, legg merke til endringene og sammenlign så dette med hvordan dere lever deres liv, hvilke skikker dere ikke har evnet å legge fra dere, hvilke stemninger som beveger seg i miljøene deres og hvilke endringer dere ikke har kommet til. Se også på den store klokka på veggen. Den vil vise deg at tidene har forandret seg også her. Pakistan er ikke lenger det det var på 1970-tallet. Om dine foreldre har mistet gangsynet så hjelp dem med å forstå tida som vises på urskiven. Når jeg hører om enkelte av deres foreldres holdninger lurer jeg på om de ikke har sjekket tiden igjen etter at de tok av fra flyplassen i Lahore eller Islamabad eller Karachi på 60- og 70-tallet. Ikke for å være ufin men det virker nesten også som både du og noen av vennene dine lærte dere klokka en gang dere var på ferie hos meg på 80-tallet og så aldri siden har tatt dere bryet med å sjekke den. Jeg blir glad om dere snart begynner å bruke klokka igjen og følger tidene, ikke stopper opp på 70- og 80-tallet.

 Se deg rundt omkring hos meg og spør de du ser hvem eller hva de tror på. Om de er muslimer, om de er kristne, sikher, hinduer eller om de ikke har noen gudstro i det hele tatt så vil de uansett se rart på deg og svare de at er borgere av dette landet og at lojaliteten deres er støpt hos hos det. Så kan du på vei hjem igjen spørre deg selv hvordan disse fattige og ikke-utdannede borgerne har klart å leve så tett sammen under så vanskelige forhold, mens du fortsatt føler deg nyankommet, isolert og alene i det landet som er og vil være ditt nye hjemland.

Du kaller meg ditt fedreland og jeg har i dag kanskje skrevet til deg som en far. Din mor leide din hånd dengang du var liten. Nå er du blitt voksen, vil ikke lenger holde mors hånd og har reist langt vekk. Husk likevel, uansett hvem du er og hvor du er, du vil alltid vil ha en stor plass i hjertet og i bønnene til din pakistanske moder jord. Din mor var uvitende, så hun fylte også, i god tro, bagasjen din med skikker og tradisjoner som gikk ut på dato på 70- og 80-tallet. Den delen av bagasjen kan du nå med fordel kaste på historiens skraphaug. Hvis ikke vil det lukte uutholdelig vondt og dine norske venner og medborgere vil kanskje holde seg unna deg. Gjør din mor stolt, ved holde fast på KUN det aller beste hun fylte bagasjekofferten din med den gang du reiste, så letter du samtidig den to-kulturelle vekta litt. Det var det jeg rakk for nå min norsk-pakistanske venn. Mulig jeg har vært litt i overkant formanende i den siste delen av brevet. Det er godt ment, og jeg tror du tåler det fra en far.

 

Ditt fedreland,

Pakistan



 

 

 

 

Ã?n kommentar

Khawar Q.

29.06.2016 kl.17:16

Takk for utrolig fine ord og for deling, baji Nasim!

Mvh

Khawar

Skriv en ny kommentar

hits