hits

Blogg

La oss se p det offentlige tilbudet for innvandrere

Alts, hva skjer nr en organisasjon for minoriteter i Norge tilrettelegger for et gratis norsk kurs?

Jeg var forberedt p en viss form for respons, men ikke at jeg skulle bli nedringt av innvandrere som vil lre seg mer norsk.

I lpet av kun noen f dager har responsen vrt av en art som utlser en del sprsml.

Vi har ikke kapasitet til gi alle de som nsker et tilbud i denne omgangen, men er ikke dette egentlig et statlig ansvar?

Hver gang det snakkes om integrering kommer frasen om at sprket er bde nkkelen og lsningen for f en vellykket integrering av innvandrere i det norske samfunnet.

La oss se p det offentlige tilbudet som finnes for vre innvandrere.

Introduksjonsloven sikrer at alle nyankomne innvandrere fr muligheten til en kjapp innfring i det norske sprket og samfunnet. Gjennom et introduksjonsprogram som bestr av et begrenset antall timer, skal alts norske kommuner ha geleidet de gjennom et kurs som i utgangspunktet skal gi de kte muligheter til bli yrkesaktive, og integrere seg i det norske samfunnet.

Denne loven sikrer de fleste rett til gratis opplring i lpet av de tre frste rene i Norge. De fleste mellom 16 -67 r fr dette tilbudet, 

I lpet av 600 timer skal de  lre seg et sprk, som de kan fungere suverent med i mte med Norge p alle plan. Hos legen, under et jobbintervju, p arbeidsplassen, kollegaer, naboer, ved all form for kontakt med det offentlige i Norge, ikke minst de som har et foreldreansvar, og skal geleide barna gjennom et skolelp, som bestr av lesing, skriving, foreldremter, tekstoppgaver i matematikk p norsk, flelser, utvikling osv.og med et sprk som de kun har brukt 600 timer p lre.

Hvorfor remerkes det ikke flere midler til styrking og opplring av det norske sprket?

Er det ikke det som var nkkelen til integrering?

Det finnes allikevel en gruppe som bor i Norge, som tross den fine introduksjonsloven, allikevel ikke har tilgang til et introduksjonsprogram.

Jeg kan nevne en person fra denne gruppen, en kvinne som kom hit for 14 r tilbake, og fikk 3 barn i lpet av en periode p 6. r. N nsker denne kvinnen bli yrkesaktiv, men hun har ikke vrt gjennom introduksjonsprogrammet, og mangler dokumenterte norskkunnskaper, som er kravet mange arbeidsgivere stiller.

Det finnes et hav av tilbud om norskopplring, men denne kvinnen kan ikke ta et sprkkurs fordi hennes konomi ikke tillater det.  Hun nsker alts lre seg sprket, men har ikke rd til det. Det er p tide ta tak i marginaliserte kvinner som henne. Hun er klar for g inn i arbeidslivet, men manglende sprkkunnskaper er hemmende, hun fr ikke jobb, integreringsprosessen stopper helt opp.

Det er mange som denne kvinnen i Norge, de faller utenfor muligheten til delta p introduksjonsprogrammet pga ulike rsaker.

Det som skjer nr en organisasjon som Buskerud Innvandrerrd tilbyr norskkurs, er at vi blir oversvmmet med henvendelser som signaliserer om et stort behov og interesse for sprket norsk, som faktisk er nkkelen til integrering, og det er vel de fleste enige i.

Sats p et bredere tilbud til de som faller utenfor mulighetene til lre seg det norske sprket, og til de som nsker styrke sprket for kunne komme inn i arbeidslivet.

Ved klikke HER kan du lese innlegget i Drammens Tidende.

under kan dere se bilder fra det frste kurset som startet i dag, et norskkurs som er resultat av det frivillige arbeidet vi gjr i samarbeid med Studieforbundet AoF Buskerud, og finansiert av Kompetanse Norge.

 

 

 

 

 

Kvinnen som stod bak grunnleggeren av Pakistan - Nasjonens Mor

 

Den 14 august for 70 r tilbake ble ett nytt land satt p verdenskartet, en ny nasjon ble skapt, og millioner av mennesker fikk endelig friheten til leve i ett land som var resultatet av en drm.

Pakistans frigjringsdag 14.august blir ofte symbolisert med en slank mann med en hatt p hodet, denne mannen som er betitlet som nasjonen far, og den strste lederen, som er grunnleggeren av Pakistan, og en mann som res og bermmes ustanselig.

Bak enhver suksessrik mann str det en kvinne, sies det, men hvem var kvinnen bak Muhammed Ali Jinnah, grunnleggeren av Pakistan?

Denne kvinnen het Fatima Jinnah, og var ssteren til Muhammed Ali Jinnah.

Hun ble fdt i 1893, og dde for akkurat 50. r siden, den 9.juli I 1967.

Fatima var en kvinne i et mannsdominert samfunn, og i en tid hvor kvinnen ikke hadde stemmerett engang.

Hun holdt seg alltid i bakgrunnen, men stod allikevel alltid ved hans side, bde politisk og sosialt.

Denne nye nasjonen hadde alts en sterk og viktig kvinne som var der, men var allikevel usynlig.

Sterke kvinner har alltid bidratt til endringer, Fatima Jinnah var en frontfigur for en ny nasjon, og kjempet en frigjringskamp som berrte millioner av mennesker.

Fatima Jinnah var utdannet tannlege, og hadde en akademisk bakgrunn som f kvinner selv i den vestlige verden kunne skilte seg med.

Broren hennes hadde en drm om en nasjon, og hun selv drmte enda bredere, hun nsket en nasjon som hadde tilgang til utdannelse uavhengig av kjnn, frihet til delta i politiske prosesser og at alle borgerne hadde like rettigheter.

Fatima Jinnah samlet kvinnene, hun introduserte organisasjonsarbeid for kvinner i den ferske staten Pakistan.

Hun utstrlte en autoritet som gjorde at selv ortodokse muslimer anerkjente hennes tilstedevrelse i det offentlige rommet.

Hun var ryggraden som holdt Muhammed Ali Jinnah oppreist, slik at han kunne gjennomfre den viktige jobben med gi muslimer en stat som gir dem trygghet og rettferdighet.

Fatima Jinnah, en muslimsk kvinne med en styrke og vilje av stl, viet 28 r av sitt liv til sin bror, for srge for at millioner av mennesker skulle f sin egen trygge stat.

Muhammed Ali Jinnah ble omtalt som en av Asias viktigste person, men kvinnen bak suksessen hans, Fatima Jinnah, srget hele tiden for at han fremstod som en sterk, klok og dyktig leder.

Etterarbeidet av statsopprettelsen bestod blant annet av hjelpe flyktningene som kom til Pakistan, Fatima Jinnah viste et sterkt engasjement for dem.

Hennes engasjement motiverte store folkemengder til hjelpe hverandre, slik at den nye nasjonen kunne ta imot og hjelpe flyktningene, og i tillegg jobbe med de helsemessige utfordringene som blant annet den utbredte sykdommen tuberkulose medfrte.

Denne kvinnen stod p egne ben i en tid hvor kvinner flest var hjemmevrende, og hennes bidrag og rolle medfrte at hun blir kalt Nasjonen Mor.

Hun tok kvinnen ut av hjemmet, inn i det politiske livet, inn i det offentlige, inn i utdanningsinstitusjonene, inn i organisasjons- og rettighetsarbeid.

Med en slik kvinne som sin nasjons mor, er det ikke overraskende at Pakistan var den frste muslimske republikken som fikk en kvinnelig statsminister (Benazir Bhutto).

Dette innlegget ble skrevet etter en oppfordring fra osloborgerprisvinner Mohsan Raja, som nsket fokus p nasjonens mor. Hans oppfordring engasjerte, og resulterte at flere skrev om denne kvinnen. Vil med dette takke han for motivasjonen, som skapte et sterkt engasjement, ogs hos min medskribent Sahifa Naqvi, en 16-ring som med dette ble bedre kjent med en av de viktigste kvinnene i pakistans historie.

Skrevet av Nasim Rizvi og Sahifa Naqvi (bilde)

 
 

Tvunget inn i et ekteskap

Vi har en modig kvinnelig pakistansk ambassadr i Norge, Mrs Riffat Masood.   Vr kvinnelige pakistanske ambassadr ble klar over tvangsekteskap problematikken og utbredelsen i Norge, hun reagerte umiddelbart med ta initiativet til arrangere en konferanse med tema om det. Jeg holdt et innlegg om dette temaet under konferansen.



 

 Mange har i ettertid spurt om jeg kan dele innlegget i form av en kronikk. Her er noe av innlegget mitt:

Vi som er norskpakistanere kjenner s altfor godt til ukulturen med tvangsekteskap. Muligens s sitter vi ogs med lsningen til bli kvitt ukulturen. Bruker vi den? Gjr vi noe? Det er vre egne miljer som har nkkelen, ikke Bufdir eller IMDi.

Myndighetene har plattformene, men det er vi selv som m ta steget og handle.

Man kan skylde p det offentlige, p samfunn, p lover, men - holdningsarbeidet begynner i miljene selv. Unge utsettes for ulike former for press. Deres oppvekst mellom to kulturer har mange ytre pvirkningselementer i seg som er ukjente i hjemmet. Det er opp til de voksne foresatte, mor, far og de gamle om forst sitt ansvar som foregangsmenn og kvinner for de unge og hpefulle. De eldre m selv snakke mer om og med ungdommen og om ungdomskulturen. De har et ansvar for hjelpe ved sette seg inn i f.eks. skolens lreplaner.

De offentlige etatene m vge banke oftere p drene hjemme. De har ogs et ansvar for skolere seg slik at de kan komme sine verdensborgere bedre i mte. Kultur endrer seg over tid. Det er viktig finne balansegangen mellom Pakistan og Norge. Noen unge er lrt opp til tradisjonell lydighet og respekt uten sprsml - en autoritr oppdragelse. Hvilke reelle egne valg har de da?

Religionen har et tydelig pbud om respektere og adlyde foreldre og de eldre. Om ekteskap sier Koranen at man skal velge selv. Kan vi snakke om et reelt valg innenfor autoritre kulturelle rammer?I den autoritre ukulturen blir pbudet om adlyde sine foreldre brukt som pressmiddel. Da overskygges valgfriheten som religionen faktisk gir til den som skal g inn i et ekteskap. I prosessen med modernisere Norge, mtte kvinnene kjempe for posisjoner som vi i dag, 150 r senere, ser p som selvflgelige.

 Foregangskvinnene (og noen menn) vektla folkeopplysningsmter, med f, enkle nkkelsaker p dagsorden. Langsomt men sikkert s man resultater. De sm foraene - med de tydelige planene og klare mlene, resulterte i banebrytende suksessrike modeller som bl.a. Norske Kvinners Sanitetsforening, stiftet i 1896. Det er vel et av det beste eksempelet landet har, om folkeopplysningsmter som har skapt store endringer for kvinner, barn og dermed hele familier.

Kvinner fra middelklassen gikk foran for skape de endringene som dagens norske kvinner nyter godt av. Det er kvinnene selv, som frst og fremst sitter med denne nkkelen til hele familiens glede, opplysning og framgang. Dette gjelder i grunn for kvinner overalt i verden, de norsk-pakistanske kvinnene inkludert. De er de som fder, som oftest  tilbereder maten. I tradisjonelle autoritetskultur som vr, er det ogs vi kvinner som oftest har hovedansvaret for barnas oppdragelse.

Min parole er at ved gi myndighet og selvstendighet til kvinnene, Empowerment, s vil det gi kraft og styrke til hele familien!

Vi kvinner m vge ta debatten inn i miljene om vr posisjon og rolle i et moderne samfunn. Vi m fre dialogen inn i moskeene som likeverdige koner og dtre til vre menn. Vi m vge utfordre uten fordmme familiene, vre familier.

Koranen har et helt kapittel om kvinner, Surah an Nisa. Den som kan tyde skriften kan selv lese at tidligere hadde kvinnen innenfor Islam en mye mer tydelig og sterk posisjon.Slik mange praktiserer sin kultur i dag, der det vises til den samme Koranen, den samme skriften, forteller oss ogs at mange muslimske kvinner stadig har en lang vei g.

Jeg fr ikke sagt det nok, kvinnene m g foran og kjempe for sin og alle medsstres naturlige myndighet.

 Den strste gave en mann kan ha er en kvinne ved sin side som tar ansvar for sin egen utvikling, hun som lar mann og barn blomstre rundt seg gjennom vise evne og vilje til bryte med gammel ukultur og tradisjoner, - det som hemmer og delegger for utvikling og blooming!

Vi kvinner med pakistansk bakgrunn kjenner ofte til tilfeller hvor unge har blitt tvunget inn i ekteskap og har et ulykkelig liv. Vi ser barn som vokser opp med foreldre som mangler det elementre i ett ekteskap, kjrligheten for hverandre og gleden over bo sammen med den man helst vil dele ett helt liv med.

Og det pvirker de unge p skolen og i utdanningsarenaene. Vi br vre evig takknemlige for at vi bor i et land hvor alt er tilrettelagt for oss.

Et kort blikk tilbake i historien forteller om mye lidelse og kamp for komme dit kvinner i Norge er i dag. Og det forteller oss norsk-pakistanske kvinner at ogs vi m ta stegene i utviklingen av vr egen kultur og for bekjempe vr egen, interne ukultur!

 Empower the women! Gi kvinnen reell styrke og selvrderett!.

 

Jeg vil ogs takke min "norske" sster, verdensborgeren, Hilde Roald - rdgiver i krysskultur og kommunikasjon, for sitt inspirerende, rdgivende og sterke engasjement for et multinasjonalt og inkluderende oppvekst for unge

Jeg vil ogs takke min "norske" sster, verdensborgeren, Hilde Dahl - rdgiver i krysskultur og kommunikasjon, for sitt inspirerende, rdgivende og sterke engasjement for et multinasjonalt og inkluderende oppvekst for unge.

.
Dyktige Ellen A.Hvik fra Plan Norge var en av ildsjelene under konferansen.Her i samtale med Zainab Khan fra England



 

Buskerud Innvandrerrd arrangerer i samarbeid med bl.a  IMDi en konferanse med temaet tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og sosial kontroll. Dette skjer i Drammen i november 2017

.

 

 

...dere feirer vel ikke jul...

Dette er en kronikk som stod p trykk i Drammens Tidende i fjor:


"Jeg og datteren min var i en butikk, og s kommer det klassiske sprsmlet vi blir utsatt for hvert eneste r, i dag fra ekspeditren:

Ja, n blir du fin til jul- men dere feirer vel ikke jul dere ...

Datteren min (10 r) svarer veldig forbauset: jooo ...

Ekspeditren ble satt ut og veldig flau ...

Jeg blir ogs overrasket hver eneste gang totalt fremmede spr om det. Hva med heller bli kjent med flere ikke etniske nordmenn?"

Dette skrev jeg p Facebook i gr. Det medfrte flere pstander og kritikk om at jeg sutrer, er hrsr og at det er andre som har det verre enn muslimer i Norge.

Jeg skal forske forklare en gang til hva som var mitt poeng. Jeg oppfordrer etniske nordmenn til bli kjent med nye nordmenn, ja, men jeg er p ingen mte hrsr, hvem har sagt at muslimer har en vanskelig tilvrelse i Norge? Utrolig hvordan alt vris og vrenges.

Norge er mitt land, og jeg setter veldig stor pris p alle verdiene som dette flotte landet er bygget rundt.

Da Norge trengte arbeidskraft, kom mine foreldre hit, og bidro til bygge opp dette landet. De kom med tomme hender, bodde i en hytte uten vann og strm, uten noe tilbud om norskkurs eller andre tilretteleggelser, eller info om denne kulturen som var helt fremmed, eller tilgang til mat og krydder som var en livsstil.

De ble derimot tatt imot med pne armer, av naboer, kollegaer og andre som mer enn villig lrte dem sprket, lage brunsaus, bake kanelboller, strikke ullgensere, lrte dem overleve i et land som var helt fjernt fra det de kom fra. De var lrevillige, og nordmennene var positivt nysgjerrige og samtidig veldig takknemlige for at disse kom hit til landet deres og bidro i en tid da Norge virkelig trengte arbeidskraft.

Pappa som kom med en akademisk utdannelse i bagasjen, fikk ikke brukt utdannelsen sin, men det tenkte han ikke s mye p. Det viktigste var jobbe, jobbe og jobbe veldig hardt. Jeg kan ikke huske at mine foreldre noensinne har sagt noe negativt om nordmenn, tvert imot, de har alltid skrytt av norske verdier, og at de er stolte av kunne bidra i et land som er s flott og har s mye godhet og ekthet som finnes hos nordmenn. For det de s var nordmenn som et ideal for hvordan muslimer egentlig burde vre.

I vr familie er vi vokst opp med juletre i stua, det er en tid som forbindes med noe veldig fint, det handler om glede hverandre, hva kan vre bedre enn det? Mange muslimer ser dessverre p julefeiringen som noe ikke-islamsk. Det er greit, vi har alle vre forskjellige synsvinkler og forstelser, og rett til velge hva vi nsker gjre. I vrt hjem feirer vi jul, og blir ikke mindre muslimer av den grunn.

Grunnen til at jeg skrev p statusen min i dag, var fordi jeg ofte glemmer helt bort at mange ser p oss som fremmede.

Nr mine barn, som er en del av dette landet, fr sprsml fra voksne slengt mot seg, og i lpet av noen f sekunder gir dem flelsen av vre fremmed i eget land, aksepterer jeg ikke det.  Jeg sa ikke noe til ekspeditren, og hper hun ikke stiller sprsml til andre barn p den negative mten som hun gjorde. Hadde hun vist et lite snev av tegn til nysgjerrighet eller vennlighet i mten hun sa det p, hadde jeg fortalt henne hvordan og hvorfor vi feirer jul. Ikke noe er bedre enn gi informative svar til andre, og vre med p bidra, slik at de som ikke kjenner andre med flere kulturer, fr muligheten til f et innblikk, men ikke nr det gjres p en nedsettende mte.



 

 

Det nye religionspolitiet!

Jeg tilhrer den generasjonen som vokste opp uten bli stilt fordomsfulle og mistenkeliggjrende sprsml, kun pga en muslimsk bakgrunn.

Det var i grunn greit vre muslim, ingen som la noe mer i det enn at vi ikke spiste gris og gikk med skaut p hodet noen ganger, som en del av klesdrakten vi brukte under spesielle anledninger.

Dagens barn vokser opp, og m enkelte ganger forsvare sin rett til tro, mens foreldre m forsvare sin rett til formidle sin tro og sitt syn til sine barn.

En del etniske nordmenn drmmer om at muslimer skal spise svin en eller annen gang, for noen er dette en sak som gr ls p ren, hvor de kjemper med nebb og klr for stadfeste hvor brutalt muslimer slakter disse dyrene, og hvor farlig Halal kjtt er. 

Det de ikke er klar over er at jdene ogs slakter p en tilnrmet ganske lik mte, men det snakker man ikke om. Fakta som de tilsynelatende ogs lukker ynene for er at det ikke er lov slakte dyr i Norge uten bedvelse, norske muslimer har tilrettelagt sine metoder i henhold til norske retningslinjer og lovverk, jdene har ikke vrt villige til gjre det, med all respekt for deres valg.  Allikevel er det muslimer og deres Halal kjtt som svartmales.

Les mer om jdenes mte slakte p HER

Islamsk Rd Norge (IRN) som sertifiserer halalslakt i henhold til norsk lovverk, har over 30 virksomheter som tilbyr Halal sertifisertkjtt, som  er godkjent i samarbeid med Mattilsynet. Dette antallet er stort, og en indikasjon p at muslimer i Norge er vanlige borgere som nsker flge gitte retningslinjer.

N er det ikke bare Halal kjtt som svartmales, muslimer og islam blir fremstilt p en mte som er skremmende.

Avisen Utrop la stolt frem en rapport den frste dagen i november.Les den HER

En rapport som s mer ut som et bestillingsverk fra Hege Storhaug, og et veldig drlig forsk p skape den 12.landeplagen.

Forskeren hadde 37 trossamfunn boltre seg i, men valgte kun 12, han hevder ha kontaktet disse, men fikk kun svar fra 5, alts en prosentandel p 13.5 % av de 37 trossamfunnene.

Med disse 5 moskeene, og alle de han hevder ha kontaktet uten noen form for hell, har forskeren skrevet en rapport som er gjennomsyret og farget av forskerens bakgrunn.

For forst hvorfor rapporten har en undertone, som mistenkeliggjr og skaper en flelse av at moskemiljene er rugeplasser for radikalisering, er det ikke til unng  legge merke til at det er en rapportskriver som har flyktet fra et regime som ikke var bra.

Det er ingen nyhet at eksil iranere ser det som sin plikt redde Norge fra muslimer og islam.

De blir i en skremmende grad brukt som mlepunkter og referanser for norske muslimer.

Jeg har tidligere skrevet om eksil iraneres forsk p frata norske muslimer den rettigheten alle borgere i et demokratisk land har, nemlig trosfrihet, vi bor ikke i Iran, vi bor i Norge.

Nr skal personer som denne forskeren slutte forbinde muslimer og islam med regimet de flyktet fra?

La muslimer f lov til fortsatt vre muslimer uten at de skal mistenkeliggjres, og forflges av slike som han. Alt det de har opplevd i islams navn, er dessverre ikke grunnlag nok for at de skal kunne komme her mistenkeliggjre muslimer i Norge, og skape en uberettiget frykt.

Han skaper et bilde av et moske milj som er lukket, men har han i det hele tatt banket p moskedrene, bortsett fra de 5 moskene som han kom i kontakt med.

Utrop sin rapport har store mangler og lgner, som gir den lite troverdighet.

Rapportskriveren farger sitt syn p moskemilene, hans bakgrunn og holdninger er i seg selv nok til at den rapporten br forkastes, og et signal om hva var den egentlige hensikten med dette?

Her er et sitat fra rapporten:

Mlet er eksportere den islamske revolusjonen

, men med andre metoder. I kampen for innflytelse i den islamske verden satser

Iran arbeider aktivt i moskeene for rekruttere folk og spre regimets ideologi. For

Iran er det ekstra viktig ha kontroll over og tilgang til moskemiljene

Her svartmaler ogs eksiliraneren en del moskeer, som han ikke har beskt engang, eller kontaktet og bedt om innsyn. Hadde han tatt seg tid til det, ville han oppdaget, at alt som foregr der er p arabisk, norsk eller urdu, og ikke p persisk, eller med teologer fra Iran.

Han ville ogs ha sett noe han ikke ville ha likt. Nemlig det integreringsarbeidet som disse moskeene gjr, og mangfoldet som finnes der, og ikke minst penheten, og mulighetene til stille kritiske sprsml ved sin egen religion, uten bli kastet ut. Ingen spr brukerne om hvem de er, hvilken legning de har, hvilken trosretning de flger og ikke minst penheten som finnes i moskeene.

En forsker skal ikke la sine personlige erfaringer og fordommer komme i forkant og la disse styre arbeidet.

Men det har dessverre Utrop sin oppdragstaker gjort p en glimrende mte, og er kjent fra tidligere for sine uttalelser som er langt unna muslim og islam vennlige. Rapporten er bare en fortsettelse av det propaganda arbeidet han har drevet med i flere r.

Vi har per i dag en god del eksil iranere som gir seg ut for vre Religionspoliti p lik linje med moralpolitiet de hrer hjemme blant staben til Hege Storhaug.

Utrop kunne ha engasjert en religionsforsker, som gjorde jobben sin profesjonelt og nytralt. Da kunne rapporten ha fungert som et verkty for de moskemiljene, og fre med seg tiltak til forbedringer.

Hvor er dokumentasjonen p at han har bedt om blant annet kontakt med moskeene, og innsyn til finansieringsrelaterte opplysninger?

En del moskeer hevder de ikke er kontaktet. Hvem har gitt det nye Religionspolitiet hjemmel til kritisere nr de ikke engang har beskt og deltatt i en undervisning i en norsk mosk?

 Vi har selvflgelig endel utfordringer som ogs m belyses og jobbe med, men i rapporten blir det skapt et bilde som er langt fra virkeligheten!

Det er en ting jeg undrer meg over, og det er noen f anti-Halal etniske nordmenn som glemmer at maten de spiser i Tyrkia, Tunisia, Dubai osv. faktisk er Halal, eller de som synes det er greit spise hjemme hos sine muslimske kollegaer/venner, vi muslimer er kjent for pne vre hjem og inviterer ofte til middager, men der er aldri Halal slakt tema i negative ordelag, kun en rosemaling av hvor god maten er.

Uansett, besk en moske, der er ogs alle alltid velkomne, ogs forskeren Masoud Ebrahimnejad.

Les ogs Mohsan Raja sin kronikk i Aftenposten i forhold til rapporten Utrop har lansert HER

 


SAMSUNG CAMERA PICTURES

 

 

 

 

Hvorfor er kvinner s fravrende p styre-og lederniv i moskeene?

Hvorfor er kvinner s fravrende p styre-og lederniv i moskeene?

Dt ( Drammens Tidende-lokalavis)  har en serie med artikler om moskeer og muslimer i regionen.

Lrdag den 23.oktober forteller de at blant de 22 muslimske trossamfunnene er det ingen som har en muslimsk kvinne i lederrollen.

Den totale kvinneandelen i styrene er p 12 prosent.

Hva forteller dette oss?

Er muslimske kvinner undertrykte, og ikke likestilt? Er dette en spass alvorlig skjevhet at trossamfunnenes statssttte skal trekkes tilbake?

Hva er en moske? Hva foregr der bortsett fra bnn?  I mange islamske land, fungerer moskeene ogs som utdanningsinstitusjoner for islam, veldedighetsarbeid organiseres og utfres ogs i moskeene.

De religise aktivitetene blir ledet av en imam, moskeene kan ogs ha et styre, som har ansvar for administrasjon, organisering og all aktivitet relatert til moskeene.

Det foregr alts ikke noe mer mystisk i en moske, enn i andre gudshus.

Lrdagens artikkel fikk meg til tenke p hvorfor det er s f moskeer som har kvinner i styrene.

Jeg snakker ikke om imamens rolle og kjnn, men om styret i en moske.

Islam gir kvinnen mange rettigheter, islamsk historie har kvinner som Hazrat Fatima (Profeten sin datter) Bibi Zainab  (Profeten  sitt barnebarn), Hazrat Khadija (Profeten sin kone) alle meget sterke kvinnelige ledere, det finnes ingen kvinner i historien som kan mles mot disse.

Islam undertrykker ikke kvinner, men hvorfor har vi allikevel disse tydelige skillene?

Nr det gjelder kvinner i styreverv, har vi dessverre en jobb gjre. Jeg har selv sett hvor flinke kvinnene i de tyrkiske og pakistanske miljene er.

Hvis tallene avisen henviser til stemmer, er det et signal om at vi trenger mer fokus p dette, selv om det ikke gjelder de moskeene vi besker.

Det er ikke mange r siden mennene var i moskeene og kvinnene var hjemme, men med bl.a aktive og fleksible innspill fra nye imamer, har vi faktisk hatt endringer.

I moskeene har kvinner og menn adskilte rom, moskeene er et hellig sted, og det er visse retningslinjer som skal flges der, akkurat som i andre gudshus.

I en moske skal kvinnene dekke til hret, p lik linje som det gjres nr noen besker f.eks. Klagemuren i Jerusalem.

Selv om jeg til daglig ikke dekker hret gjr jeg det med stor glede og stolthet  nr jeg er i en moske, ber eller leser koranen. Jeg er p ingen mte undertrykt, eller fler noe behov for kjempe en likestillingskamp inne i moskeen fordi menn ikke har et pbud om hijab.

Moskeen jeg besker har ogs adskilte innganger for menn og kvinner.

Mange kvinner ser p det som befriende vre der, det er en mteplass hvor gode samtaler fres.

I en moske skal man kun tenke p det islam plegger oss, dvs utfre bnn og gode gjerninger.

Selv om bnnene og ritualene i Mekka praktiseres p felles omrde uavhengig av kjnn, er det ikke et behov for ha et felles rom i en moske.

Det finnes andre arenaer hvor de samme mennene og kvinnene omgs hverandre, men i en moske flges retningslinjene som er satt og som de aller fleste er komfortable med.

Men i styrene som administrerer moskeene, trenger vi en hyere andel av kvinner, disse endringene er gjennomfrbare uten bruk av noen form for pisk, slik som Tankesmien Agendas representant foreslr, men heller ved anerkjenne moskeenes brukere uten stemple de som diskriminerende.

Man m ikke tenke lenge fr man finner ikke muslimske trossamfunn og organisasjoner som er mannsdominerte, det eksisterer t.o.m eldgamle organisasjoner hvor det ikke er rom for kvinner i det hele tatt.

Islamsk Rd Norge har nylig valgt et nytt styre, og der gjenspeiles ogs mangelen p kvinner. Det er Nok en gang, ikke grunnet religionen, den hindrer ikke kvinner, men heller pga den manglende kulturen for kvinner i slike styrer, og muligens ogs pga manglende fokus p akkurat dette.

 

Klikk p en av lenkene under s kan du lese kronikken som stod p trykk i dt og utrop:

http://www.dt.no/meninger/integrering/moskeene/hvorfor-er-kvinner-sa-fravarende-pa-styre-og-lederniva-i-moskeene/o/5-57-474106

http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/Blogg/31053

https://www.facebook.com/nasim.rizvi.96?fref=nf&pnref=story

Masjid e Qoba, som ble grunnlagt av Profetene Muhammed s.a.w, er verdens eldste moske.

 

 

 

Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

Norsk-pakistanske Khawar Qadir (36 r), har den siste uken skrevet seg rett inn i hjertet til mange unge norsk-pakistanere. Khawar, som kom til Norge fra Gujrat i Pakistan som 4-ring, skrev forrige uke en flelsesladet hyllest til sitt opprinnelsesland. Brevet rrte og engasjerte mange unge norsk-pakistanere og ble lest av mange i sosiale medier. I dag fulgte Khawar opp med et brev vinklet som om det er skrevet av nasjonen Pakistan til unge norsk-pakistanere. Dette brevet beveget nok en gang mange norsk-pakistanere.

Brevet forteller Pakistans historie og uten at det ett sekund blir kjedelig, klarer han f med leseren inn i dagens politiske- og sikkerhetsmessige situasjonen i landet.

P en genial mte formidler han viktige trekk i historien.

Brevet fr en interessant vinkling mot slutten, skribenten henvender seg direkte til bde foreldre- og ungdomsgenerasjonen. Her kommer han med krass kritikk av de som ikke lar seg integrere i Norge.

Dette er et brev mange, bde norsk-pakistanere og andre etnisiteter vil ha glede og faglig utbytte av lese. I forbindelse med markeringen av Pakistans nasjonaldag sndag 14. august, vil han lese sin hyllest til sitt fedreland p Union Scene i Drammen.

 

klikk gjerne p linken og flg skribenten:

https://www.facebook.com/profile.php?id=100012230703290&fref=ts

Les det interessante brevet hans under:

Brev fra Pakistan til en ung norsk-pakistaner

Khawar Qadir26. juni 2016

 

Kjre norsk-pakistaner!

 

Tusen, tusen, hjertelig takk for ditt brev og dine venners varme hilsener! I sommerheten har det varmet enda mer se at s mange av dere ikke bare husker, men ogs har en betingelsesls kjrlighet og savn til deres fedreland.

Jeg skriver dette brevet med hp om at det knytter deg enda nrmere landet du for alltid vil ha bnd til samtidig som jeg hper du forstr litt mer av historien som har formet det til det Pakistan du i dag kjenner det som.

 

Jeg har i lang tid slitt med utfordringer p mange omrder, bde du, innbyggerne i Pakistan og resten av verden er smertelig klar over det. Det mange ikke vet er hvorfor det er blitt slik og hva som skjer med meg videre. I all elendigheten er det heller ikke lett overse alle fremskrittene som skjer i dette landet. Alt dette hper jeg kunne gi deg et innblikk i fr du har lest ferdig dette brevet.

 

Jeg ble til 14. august 1947. Du kan si det ble en trang fdsel og oppveksten bar ogs preg av kummerlige forhold; fattigdom i heimen, ustabilt nabolag, arbeidsledighet, syk konomi, begrenset tilgang p rent vann and you name it. Vet du hva som skjer i et hjem med slike problemer? Jo, det blir mange interne stridigheter. De unge har ingen rollemodeller og intet hp, og kan ske ut mot radikale miljer. De voksne kan bde bli voldelige, maktsyke og spilleavhengige. Du kan si det er noe slikt som har skjedd med ungdommen og lederne i mitt hjem. Mitt bosted p stkanten i det eurasiske kontinent har nok hemmet meg p mange omrder, men det har ogs gitt meg utrolig mye. Er du oppvokst p stkanten i Oslo s forstr du nok hva jeg mener med det siste. :)

 

Da jeg noen r etter at jeg ble til lrte meg st p egne ben begynte utfordringene. Det startet med litt knuffing med en nabo fr det endte opp i to brutale oppgjr. Du vil kanskje kalle det krig. Det var litt som du kanskje opplevde det p barneskolen selv; man prver finne sin plass i flokken og man posisjonerer seg. Jeg har aldri vrt en blle. Men fra barnsben av har jeg hatt ambisjoner. Som gutten i barnehagen som ikke ville la noen pille seg p nesa har jeg ogs vrt tydelig p mine grenser. Og grensene har jeg voktet som en hauk.

 

Jeg forstr at du og mange andre med deg stiller sprsml ved hvorfor jeg bruker s mye ressurser p forsvare meg. Vel, jeg forstr hvorfor du spr. Jeg skulle selv nske det ikke var slik. At jeg heller kunne brukt de begrensede pengene jeg har p medisiner og skolegang til meg og mine. Det er bare det at jeg ble s skremt av disse slsskampene og truende situasjonene at jeg flte jeg ville bli slukt av andre om jeg ikke var beredt til forsvare meg.

Du vet kanskje at jeg mistet min stre arm (Bangladesh) i en nabofeide i 1971? Jeg s jo ogs hvordan det gikk med flere andre i nabolaget som ikke tenkte som meg.

 

Da jeg s at naboene og deres naboer igjen begynte skaffe seg strre og heftigere vpen s gjorde jeg det ogs. Jeg skaffet meg det ddeligste vpenet man kan f tak i. Mange har uttrykt frykt for at jeg skal misbruke disse. Det mener jeg er ubegrunnet, men jeg forstr frykten og uroen. Vpenet eller vpnene (jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor mange jeg har av dem) er trygt lst inn i vpenrom. Jeg skulle virkelig nske at jeg slapp ha disse. Jeg kan g med p forhandle om tilintetgjre disse vpnene, men da m noen pse at ogs mine naboer gir sine fra seg. Ellers blir det en farlig ubalanse i nabolaget.

 

Jeg tenker ogs p at det kan skje innbrudd. At slemme og forskrudde folk forsker bryte seg inn for stjele disse vpnene. Jeg kan bare si at jeg har oppbevart dem s trygt som jeg kan. Nr vi frst snakker om disse slemme folkene - ja, de er virkelig slemme med skjegg og skjortel og alt - s vet du vel at de har vrt en pest og plage for meg i lang tid n?

De liker meg ikke, vil ikke bo hos meg, men banker til stadighet p den vestlige dra inn til meg. Ofte drar de vestover og gjr mye skade og ugagn der ogs.  Det jeg synes er trist er at jeg gjr det jeg kan for ta disse slemme folkene men s fr jeg likevel hre at jeg ikke gjr noe.  Noen sier til og med at de er fra mitt hjem, at de bor her. Det stemmer ikke min venn. Det er meg de plager mest, ikke de i vest. Jeg har ftt flere sr og skader enn noen andre i kampen mot disse slemmingene. Det er det ingen som ser ut til bry seg om. Men jeg klager ikke og fortsetter for fullt bekjempe dem.

 

Du skjnner at det er mye som ikke har vrt bra og mye som fortsatt ikke er bra hos meg. Men det er ogs mye som holder p bli bra. Som med alt annet hos meg gr det litt tregt, to skritt fram og ett tilbake (noen ganger ogs et par til siden). Men det gr virkelig riktig vei. La meg fortelle deg om noen av disse tingene.

 

Fr i tiden da dine foreldre og besteforeldre bodde hos meg var det stille-tid hos meg hele tiden. P sprket ditt tror jeg de kaller det sensur. Alle mtte tie stille eller hviske s ingen andre hrte det. Snn er det ikke lenger. N kan man stort sett snakke s hyt man vil og om det man vil.  Man kan se p all verdens tv-kanaler og vi er koblet opp mot internett. Og s kan alle skrive hva de hva vil uten at noen andre kikker p det hele tiden. Det synes jeg er veldig fint, og snn hper jeg det kan vre i fremtiden ogs.

 

Det var mye kaos og anarki hos meg fr. Det som ofte skjedde da var at en av de store gutta, en rslig kar i kamuflasjefargede klr, satte seg i sjefsstolen og sa han skulle styre og bestemme alt en stund. En veldig hyggelig kar, alts. Det er bare det at han ikke er snn sjefstype. Han passer bedre til passe p oss. En slags vakt. Hver gang han satte seg i sjefsstolen sa han at det bare var frem til alle sluttet krangle hele tiden. Men ofte ville han ikke gi fra seg plassen igjen selv om folk sluttet krangle, s da gikk alle - bde de som satt p hyresiden og de som satt p venstresiden av bordet- sammen om dra ham av sjefsstolen. S var det duket for krangel om hvem som skulle sitte i stolen n. Det var litt snn ?du satt forrige gang, n er det min tur til sjefe i huset? Det var sjelden de rlige, flinke og gode fikk sitte i den stolen. Som regel var det de store og sterke eller de gamle hvdingene. Du kan p en mte si det snn at den sitteplassen gikk litt i arv. Ble det hylytt krangel om sitteplassene s satte gjerne han i kamuflasjeklrne seg i sjefsstolen igjen. Heldigvis er det ikke slik n lenger. N diskuterer vi oss frem til lsninger og vi tar hndsopprekninger p hvem som skal sitte i sjefsstolen og om andre ordensregler.

 

Jeg skal innrmme at det ikke funker s bra som jeg har hrt det gjr hos deg i Norge. De fleste her jukser litt innimellom. For eksempel s er det veldig vanlig at man nr man skal stemme over noe lurer han som teller hendene ved reise opp begge hendene, da fr man jo dobbelt opp med stemmer. Hehe... Litt desi-stil, men... S er det noen av gamlegutta som truer andre til stemme p dem. Det er ikke s mye av det n alts, var mer fr. Men det hender. Jeg mistenker at han som teller stemmene ofte vet om jukset, han bare later som han er nytral. Mulig han blir bestukket. Eller kanskje han fler seg truet. Uansett s er det mye bedre enn fr og det gr riktig vei. Det er en fersking som n vil sitte i stolen. Han har ikke ftt muligheten fr og det sprs om gamlekara og storegutta lar ham f det i fremtiden. Smbarna heier p ham og tror han vil gjre forholdene i hjemmet og forholdet til de andre i nabolaget ogs mye bedre. At han har potensiale som leder, det vet jeg. Han var kaptein p cricketlaget vrt fr og den gang vant vi alt som kunne vinnes. S det blir spennende se om han fr sitte i sjefsstolen.

 

Jeg blir alltid rrt og glad for at du kommer p besk til meg. Det er bare at det blir sjeldnere og sjeldnere. Det hper jeg endrer seg etterhvert. Jeg skal i alle fall gjre mitt. Jeg skal srge for at det er rent og pent her, at mannen med kamuflasjeklrne passer p at det er trygt og at han ikke sitter i sjefsstolen mer. Det vet jeg at heller ikke du er s glad for. Du m vite at alle her er glad i deg uansett hvor du vil bo eller hva du vil drive med. Dessuten er det viktig at du som bor p et s fint sted, hvor alt fungerer, tar med nye impulser til meg.

 

Det er noen her som tenker at alt var bra i gamledager. De vil ikke at vi skal ha tv eller at vi skal f hre p musikk.

Aller helst vil de bare lukke igjen vinduene og leve i fordums tid. Og s blir de veldig fort sinte hvis man ikke er enig med dem. Derfor er det viktig at du kommer og viser oss hvordan dere lser ting i ditt nye hjem.

 

Jeg hrer mye om deg og andre som har dratt herfra. Noe skuffer meg, annet blir jeg veldig glad for. Du som er fdt her og de andre som ble fdt etter at dere hadde bosatt dere i Norge har mitt blod i rene. Derfor blir jeg stolt nr jeg hrer hvor mange av dere som har klart dere s bra der dere er n og hvordan dere bidrar positivt i det nye samfunnet deres. Det tok litt tid for dere venne av dere de bedagelige dagene uten arbeid hos meg, men du verden som dere har tatt igjen. Jeg og de som bor her er kjempestolte og kry nr vi ser dere presterer og tilfrer s mye p s mange felt i det nye landet deres. Fortsett med det!

 

Du skrev i ditt brev at du er glad for at jeg ikke vet hva et sykehjem er, s jeg ikke begynner tenke i de baner.

Jeg kan love la vre finne ut hva det er. Men da m du love meg stryke bort et ord fra din ordbok og glemme det fra ditt vokabular ogs: NAV. Du vet, ryktene om dette gr til og med her nede hos meg. At enkelte av dere gr til dette stedet for slippe jobbe. Slippe? Det er skuffende og trist. Deres fedre brukte alle sparepengene sine og forlot alt og alle for kunne f muligheten til jobbe et sted. Dere bor et sted med alle tenkelige muligheter - bruk dem! Ingen hadde ftt bo hos meg uten bidra, enten med husvask, oppvask, hagearbeid, matlaging eller annet. P samme mte br dere gi mer enn dere forventer f tilbake der dere bor n.

 

Nr du er hos meg vil jeg at du ser deg rundt omkring, oppe og nede, inne og ute. Da vil du se at mye har forandret seg siden du eller dine foreldre reiste ut. Snakk med de som bor her om hvordan de lever sine liv, observer skikkene, fl p stemningen, legg merke til endringene og sammenlign s dette med hvordan dere lever deres liv, hvilke skikker dere ikke har evnet legge fra dere, hvilke stemninger som beveger seg i miljene deres og hvilke endringer dere ikke har kommet til. Se ogs p den store klokka p veggen. Den vil vise deg at tidene har forandret seg ogs her. Pakistan er ikke lenger det det var p 1970-tallet. Om dine foreldre har mistet gangsynet s hjelp dem med forst tida som vises p urskiven. Nr jeg hrer om enkelte av deres foreldres holdninger lurer jeg p om de ikke har sjekket tiden igjen etter at de tok av fra flyplassen i Lahore eller Islamabad eller Karachi p 60- og 70-tallet. Ikke for vre ufin men det virker nesten ogs som bde du og noen av vennene dine lrte dere klokka en gang dere var p ferie hos meg p 80-tallet og s aldri siden har tatt dere bryet med sjekke den. Jeg blir glad om dere snart begynner bruke klokka igjen og flger tidene, ikke stopper opp p 70- og 80-tallet.

 Se deg rundt omkring hos meg og spr de du ser hvem eller hva de tror p. Om de er muslimer, om de er kristne, sikher, hinduer eller om de ikke har noen gudstro i det hele tatt s vil de uansett se rart p deg og svare de at er borgere av dette landet og at lojaliteten deres er stpt hos hos det. S kan du p vei hjem igjen sprre deg selv hvordan disse fattige og ikke-utdannede borgerne har klart leve s tett sammen under s vanskelige forhold, mens du fortsatt fler deg nyankommet, isolert og alene i det landet som er og vil vre ditt nye hjemland.

Du kaller meg ditt fedreland og jeg har i dag kanskje skrevet til deg som en far. Din mor leide din hnd dengang du var liten. N er du blitt voksen, vil ikke lenger holde mors hnd og har reist langt vekk. Husk likevel, uansett hvem du er og hvor du er, du vil alltid vil ha en stor plass i hjertet og i bnnene til din pakistanske moder jord. Din mor var uvitende, s hun fylte ogs, i god tro, bagasjen din med skikker og tradisjoner som gikk ut p dato p 70- og 80-tallet. Den delen av bagasjen kan du n med fordel kaste p historiens skraphaug. Hvis ikke vil det lukte uutholdelig vondt og dine norske venner og medborgere vil kanskje holde seg unna deg. Gjr din mor stolt, ved holde fast p KUN det aller beste hun fylte bagasjekofferten din med den gang du reiste, s letter du samtidig den to-kulturelle vekta litt. Det var det jeg rakk for n min norsk-pakistanske venn. Mulig jeg har vrt litt i overkant formanende i den siste delen av brevet. Det er godt ment, og jeg tror du tler det fra en far.

 

Ditt fedreland,

Pakistan



 

 

 

 

Hva vet du om hijab, muslimer og kvinner utenfor regimet du flyktet fra Anita Farzaneh?

Anita Farzaneh forteller via et brev om sitt mte med en hijabkledd kvinne ved en politistasjon, og reagerer med kreve at muslimer ikke skal vre en del av det demokratiske samfunnet vi lever i.

Utifra det du skriver, forstr jeg at du ikke vet s veldig mye om muslimske kvinner i Norge.

Du baserer dine fordommer og din frykt med bakgrunn i dine opplevelser og erfaringer fra et regime som undertrykker kvinner og har et ekstremt forhold til religion og praksis.

Men er du klar over at du gjr akkurat det samme som det regime du flyktet fra gjorde?   Du krever at kvinnen ikke skal ha mulighet til velge sin religion, sin klesdrakt, sin frihet og sine rettigheter.

Hvis du virkelig kjemper for kvinners rettigheter, s er det trist se at du kjemper kun for de rettighetene du mener er riktig. Det at en kvinne med hijab sitter i skranken, og tar imot en anmeldelse fra deg, er et signal om et sunt og godt demokratisk samfunn. Et samfunn som virkelig har gitt alle rettigheter til trosfrihet, her er ingen tvunget til bruke hijab.

I Norge har vi mange muslimske kvinner bde med og uten hijab, som bl.a kjemper for de samme rettighetene som du snakker om.

Jeg forstr at du forbinder hijab med regimet du kommer fra, men kjre deg, n er du i ett land som ikke heter Iran. Du er i Norge.

Ikke kom og fortell denne kvinnen hvordan hun skal kle seg. Slutt skape frykt for noe s uskyldig som et skaut p hodet. 

La muslimer f lov til fortsatt vre muslimer uten at de skal mistenkeliggjres, og forflges slik du gjr.

Du skaper mistro til jobben hun gjr. Hun er ansatt der for en grunn.

Er hun radikal, ville hun ha vrt det bde med og uten hijab, og bde i og utenfor arbeidstiden.

Du hevder ha grunnlag for si at hun er illojal, hper virkelig denne kvinnen hever seg over deg, og ikke anmelder deg for sjikanering.

Alt det du har opplevd i islams navn, er dessverre ikke grunnlag nok for at du skal kunne komme her mistenkeliggjre muslimer i Norge, og skape en uberettiget frykt.

Er det virkelig bruken av hijab som er problemet? Hva handler denne debatten egentlig om?

Muslimske kvinner opplever ofte slike debatter som et forsk p undertrykke retten til bevare sin identitet og stolthet, som hijaben betyr for akkurat de som brer den?

Hva er viktigst, hva som finnes  p hodet, eller hva som er inne i hodet?

Dette tystykket, utgjr ingen trussel mot demokratiet, for mange av kvinnene som bruker hijab, er dette et symbol for trygghet og stolthet, all negativ fokus p hijab, frer til assimilering.

Skaff nok kunnskap, snakk med hverandre, ikke angrip mten andre kler seg p, da finner vi aldri lsninger, tvert imot.

Norge er et demokratisk land, som man kan bevege seg fritt i uavhengig av klesplagg.

Hvordan kan du kreve at andre skal kle seg i forhold til det du mener er riktig?

Den dagen dette endres, slik du vil, er vi ett skritt nrmere slike regimer som du har flyktet fra!

 

Her er brevet: http://gjest.blogg.no/1461242366_en_politikvinne_med_h.html

.



Bildet er fra hijabkolleksjonen til AAB







 




 

 

 

 

For drlige rutiner

Innlegget mitt om vesle Maira som fikk bldninger etter ha fjernet mandlene, har engasjert mange.

Det er mange som har opplevd f bldninger. Mange av de som har skrevet til meg forteller om bldninger som har oppsttt en uke etter inngrepet.

Kan dette ha en sammenheng med at srskorpen faller da? Jeg er ingen fagperson, og har ikke svaret, men jeg hper flere benytter seg av muligheten til bruke pasientombudet, slik at en eventuell gjennomgang av nvrende rutiner, kan fre til bedre etterkontroller, tydeligere informasjon og at pasienter som tar kontakt blir tatt p alvor.

Det er ikke mulig forutse hvem som blir rammet, men det er mulig forebygge skadene, ved hjelp av andre kontrollrutiner.  Moren til vesle Maira registrerte at alt ikke var som det skulle vre, men legen tok seg ikke bryet med en ekstra kontroll...

Legger ved en link til pasientombudet:

https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet

Fortsett sende gode tanker og bnner om at Maira vkner og blir helt frisk igjen, Amin!



 

KUNNE DETTE HA VRT UNNGTT?

I Norge er det et inngrep som utfres flere hundre ganger daglig av kirurger, de fjerner tonsillene, mandlene, p hundrevis av barn og noen voksne daglig.

Heldigvis gr det veldig greit.

re nese hals spesialisten anbefalte oss om f fjernet mandlene til datteren min, etter ha vurdert anbefalingen nye, takket vi ja til tilbudet.

Alt gikk greit, og vi ble sendt hjem.

Vel hjemme, ble alle retningslinjer fulgt, og hun virket frisk, bortsett fra et symptom, som bekymret meg. Etter ha kontaktet sykehuset og formidlet min bekymring, fikk jeg beskjed om at det var helt normalt. Ingen grunn til bekymring.

Den ttende dagen tok vi oss en tur til Oslo, og p vei hjemover, midt i rushtrafikken p E18, opplevde vi det ingen vger tenke engang.

Jenta vr begynte kaste opp blod, masse blod.  I lpet av noen f minutter var pulsen borte, og hun var helt gr. Heldigvis var det en sykebil i samme retning, og hun fikk frstehjelp, og var kjapt p sykehuset, som var beredte til ta imot henne.

De fikk stoppet bldningene, og ved god hjelp av blodoverfring, fikk de snudd den kritiske tilstanden.

Mange sprsml svirret i hodet, hvorfor ble vi ikke tatt p alvor da vi ringte? Kunne dette ha vrt unngtt om legen hadde tatt seg tid til ta en ekstra sjekk?

Hva om det ikke hadde vrt en ambulanse p veien akkurat da?

Hva om vi ikke hadde valgt f utfrt inngrepet?  Det gr fint leve med tonsiller som kan gi noen utfordringer innimellom ?

Men takknemligheten over leve i et land som har et fungerende helsevesen, og takknemligheten for at vi fikk den livsviktige hjelpen vi trengte s kjapt, var s stor, at vi valgte bare vre takknemlige for at det gikk bra. Det er heldigvis veldig sjelden at det oppstr indre bldninger etter et slikt inngrep, og det er ikke noe annet som kunne vrt gjort annerledes tenkte vi.

For en mned siden ble datteren til en bekjent operert. Det samme inngrepet som er ren rutine for norske leger.

Det var hjerteskjrende f vite at denne vesle livsglade 5 ringen, hadde kastet opp masse blod 9 dager etter inngrepet.

Ambulansen brukte over 20 minutter, og hjertet hadde stoppet, hun ble lagt i kunstig koma.

Denne lille familien har ventet og ventet p et mirakel i en mned n, og vi er mange som ber og hper at  denne vesle jenta skal vkne og vre frisk og rask igjen.

Jeg har ingen statistikk som viser meg hvor mange som opplever indre bldninger etter ha fjernet tonsillene, men det jeg vet er at 2 er 2 for mange.

Dette burde ikke vre et resultat av et inngrep som er rutine i Norge.

Selv om det finnes gode rutiner for etterkontroll, er disse to gode eksempler p at det allikevel ikke er godt nok.

Dette kunne ha vrt unngtt.

Jeg trodde frst at dette ikke er s vanlig, og at det jeg opplevde med min datter, var kanskje et sjeldent tilfelle. Nr det skjer igjen, og med et s fatalt resultat, er det forferdelig vite at dette kunne ha vrt unngtt, hvis det var endringer i rutinekontrollene.

Selvflgelig forekommer det avvik, men er disse avvikene kartlagt godt nok, med tanke p at dette er et av Norges hyppigste utfrte operasjon?

Jeg hper at vi slipper hre om flere barn som opplever dette i fremtiden, og jeg hper at alle som leser dette kan be om at denne jenta vkner og blir like frisk og aktiv som hun var fr hun fjernet mandlene.

Det spiller ingen rolle om du er muslim, kristen, jde, hindu, sikh eller ateist, det eneste denne familien trenger er mange gode tanker, og bnner om at vesle Maira blir frisk igjen, Amin.

 

Dette er skrevet med tillatelse fra familien til Maira.



 

HVOR ER VI I "VI-SAMFUNNET"?

 At vi er litt ekstra bleike om vinteren, er noe vi alle vet

Slik starter en artikkel i et ukeblad som skal hjelpe sine lesere i overgangstiden fra en lang mrk vinter, til vren og lysere tider.

At vi er litt ekstra bleike om vinteren, er noe vi alle vet men noe mange ukeblader ikke vet, er at mange av deres lesere faktisk ikke er bleike, hvem er det de henvender seg til da? Ukebladet signaliserer at mange nordmenn ikke er en del av deres lesere, og har definert sine lesere som kun hvite nordmenn. Dessverre s gjenspeiles ikke dagens mangfoldige Norge i altfor mange ukeblader. Det Nyes, nylige artikkel med skjnnhetstips til kun bleike nordmenn er et glimrende eksempel p det. De er dessverre ikke alene om det.

Altfor ofte glemmer ukebladene at de har lesere som ikke har et nordisk utseende og hud nr de bl.a. lager reportasjer som omhandler f.eks. skjnnhetstips. Vi blir ofte ignorert og oversett i slike artikler. Hvorfor er ikke disse klar over at fargede nordmenn ogs leser ukeblader? Om ikke noe annet s hadde det vrt forretningsmessig riktig utvide kundesegmentet sitt.

Skal vi lykkes med et vi-samfunn, m vi best av alle oss som bor i Norge, uavhengig av etnisitet og tro etc.

Min oppfordring til Det Nye og alle andre ukeblader er lfte blikket, og pne opp for inkludere de dere ikke ser, men som ser dere.

Her er linken:

http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/leppestift-1661446.ece

 



 

 

Drammens Tidende nsket ha meg med i bloggpanelet sitt i forbindelse med valget, her er bidraget mitt:)

Hvor er alle med minoritetsbakgrunn i Nedre Eiker nr det er valgdebatt i kommunen?

Blant Nedre Eikers ca. 25000 innbyggere har 20 % av disse innvandrerbakgrunn.

Men hvor er de nr det er valgdebatt? Hvor er de nr det skal stemmes over hvem som skal ha styringen i lokalsamfunnet?

Buskerud Innvandrerrd har nylig arrangert valginfomter i bde Drammen og vre Eiker, og i begge nabokommunene var det et godt oppmte av nye nordmenn.

I et fullsatt bibliotek i Nedre Eiker, ble det tatt opp mange sprsml under en valgdebatt, men det var overraskende ingen med en minoritetsbakgrunn i salen som kunne gjenspeile innbyggersammensetningen i kommunen.

Men var det i det hele tatt noen i politikerpanelet som savnet denne gruppen som kalles minoriteter?

Har de tenkt p hvorfor de er fravrende?

Hvilke signaler gir fravret til politikerne?

Har de tenkt gjre noe med det, eller lre litt av erfaringene til nabokommunene?

Under valginformasjonsmtene i Drammen og vre Eiker kom det blant annet frem at det er et behov for ett enda bedre og omfattende tilbud i sprkopplring, og at det er ndvendig med finne lsninger for kunne sysselsette flere minoriteter.

Man skal derfor ikke se bort fra at dette er problemstillinger som ogs omfatter Nedre Eiker

Mange av disse har opprinnelse fra land hvor det ikke er noen selvflgelighet ha en rett til stemme. Valgresultatene kan til og med vre klare fr selve valget er utfrt.

Det er ikke mange r siden Sr-Afrika innfrte stemmerett for alle, uavhengig av rase, kjnn og tro.

I mange deler av verden kjempes det fortsatt for et demokrati, for muligheten til bli en del av fellesskapet.

Men allikevel ser vi at det er altfor mange med minoritetsbakgrunn som ikke bruker stemmeretten sin.

Buskerud Innvandrerrd arrangerte et valginformasjonsmte i vre Eiker, det var et oppmte p ca. 90 personer en onsdags formiddag, Flesteparten av disse var minoriteter og elever ved Voksenopplringen i Hokksund.

Dette signaliserer ikke noe annet enn at her er det en interesse for lre mer om de som skal styre i kommunen og fylket de neste 4 rene.

De vet at ved stemme legger de styringen av kommunen i hendene til politikerne.

Her er det alts mange som nsker lre mer om de politiske partiene, samt bruken

av sin stemmerett og, nsker vre en del av samfunnet.

Bde Drammen og vre Eiker har aktive innvandrerrd.

Nedre Eiker har ingen, selv om det finnes mange ressurser blant minorittene,

de mobiliseres ikke.

Mlet burde vre at flere innbyggere med minoritetsbakgrunn kommer uavhengig

av om det er et innvandrerrd eller et bibliotek som tilrettelegger for en

valgdebatt med politikerne.

Det er da man kan si man ser resultatene av en vellykket integrering, det br

ikke vre ndvendig ha separate mteplasser, men flere felles arenaer for

alle, uavhengig av om man er en minoritet eller majoritet i en kommune.

Godt valg!

http://www.dt.no/politikk/valg2015/hvor-er-alle-med-minoritetsbakgrunn-i-nedre-eiker-nar-det-er-valgdebatt-i-kommunen/o/5-57-172222

UFF, FOR ET VALG!!

Er politikk synonymt med uklarhet?  Politikken tilpasses etter sted, mottagergruppe og valgr.

Det er alltid en stor ettersprsel etter stemmene til de nye norske borgerne, ofte kalt innvandrere.

Men hva er det som virkelig blir gjort for verve minoriteter inn i partiene, eller for  f kt valgdeltagelse?

Er det holdbart at politikere mter opp p alle arrangementer, holde taler og appeller, samt deler ut brosjyrer, klistremerker, ballonger, vafler og brosjyrer p forskjellige sprk?

Det er prisverdig at politikere bruker sin fritid p profilere sitt parti, samt seg selv...men det er fortsatt noe som mangler, det er ikke nok.

 Valgets kvaler er veldig vanskelig, partipolitikken blir merkelig nok ganske s fleksibel under en valgkamp.

Partiene strever etter kapre stemmer, og blir mer opptatt av hva motpartiene mener og gjr, enn fortelle oss velgere helt konkret hva de er kapable til, og hva de kan gjre f.eks. for meg.

 Vi som er velgere skal legge styringen av landet i hendene p politikere. Derfor er det veldig viktig velge riktig.

 Hvilket parti er det som virkelig vil ha ett helsevesen som stiller hye krav til kvaliteten, og en trygg oppflging av pasientene?

Har de en gjennomfrbar plan p dette?

 Hvilket parti er det som gagner familier med barn i barnehager og skoler?

 Hvem kan gi meg som er tosprklig, en trygghet for at mine barn som ogs er flersprklige, kan f muligheten til blant annet f bevart ressursene i det kunne sitt morsml?

Hvilket parti er det som er oppriktig opptatt av f med minoriteter, ut ifra deres engasjement og egenskaper? Dessverre s har vi flere eksempler hvor minoriteter har vrt med som listepynt p valglistene.

 Hvilket parti er villig til likestille dyktige minoritetspolitikere med etniske nordmenn, og vge gi en utviklingsmulighet i partiet?

 Hvor ligger mulighetene for reell hring av minoritetene?

 Hvilket parti er det som virkelig nsker ett Norge som sikrer trygghet og kvalitet i forhold til helsevesen, skole og utdanning

 

Det partiet som overbeviser meg, skal f min stemme.

 

p.s. dagens innlegg er et utdrag fra en kronikk som jeg skrev for Drammens Tidende for noen r siden.

 

Bildet er fra et valginfomtet for noen r tilbake. Buskerud Innvandrerrd arrangerte dette.

Frstkommende sndag den 30 august, kjrer vi p igjen i Drammen, med et nytt valginfo mte.

https://www.facebook.com/pages/Buskerud-Innvandrerr%C3%A5d/139126002804178?ref=hl

 

 

 

 

 

 

 

PAKISTAN ZINDABAD

Det er nasjonaldagen til det landet mine foreldre forlot for flere tir siden, men det fantastiske er at de har klart videreformidle, og holde kjrligheten for landet i live til sine barn.

Pappa var en av ildsjelene bak alle de pakistanske nasjonaldagsfeiringene i Drammen p slutten av 70-ra og frem til slutten av 80 ra. Vi pleide vifte med flagg fra et land som jeg knapt hadde vrt i, men allikevel hadde et sterkt forhold til. Klarte til og med og gjenkjenne mannen med den merkelige hatten som var avbildet p alle plakater. Mannen som drmte om et eget selvstendig land, og som hadde et pgangsmot og en styrke som var unik.

Han het Muhammed Ali Jinnah, ofte omtalt som Pakistans Far.

Han drmte om et land som skulle vre en stor sone med fred, rettferdighet og likhet for alle, uansett tro og rase.

Mine foreldres hjemby, Lahore, er ogs byen hvor denne store lederen, Muhammed Ali Jinnah,samlet sentrale personer, og vedtok resolusjonen om en uavhengig stat. P dette stedet er det i dag et minnesmerke, som er symbolet for kampen de kjempet for retten til et eget land.

Landet var et faktum kun 7 r etter denne samlingen.



Pakistan er et land som m oppleves, og hvor alt er mulig, selv om det er umulig. Tross fattigdommen som preger landet, er det imponerende se positiviteten, gjestfriheten, hjelpsomheten, smilende mennesker som setter pris p enkle gleder, og ikke minst pgangsmotet som holder disse menneskene gende.

Ingenting gjr et strre inntrykk p meg enn disse menneskene, og jeg vet at disse i dag vil feire 14. august, selv om de ikke kan kle seg i grnt og hvitt, og ikke har flotte flagg som de kan vifte med.

Pakistan Zindabad!

...de som lurer p hva det er, kan jeg fortelle at det er et hurrarop som brukes p nasjonaldagen.





BEGYNNELSEN P DRMMEN

Jeg fr hele tiden sprsml om hvordan det er mulig vre en mamma og en entrepreneur.

Alt er mulig, bare man tror p seg selv, og virkelig nsker det. Jeg oppdaget at noe manglet, og behovet oppstod, og samtidig startet ogs drmmen om lage halal barnemat. I grunn en absurd drm, men ingenting er umulig som sagt.

Halal barnemat for mine barn det skulle jeg produsere, ikke f noen til gjre det, men gjre det selv.

Hvilken rolle spiller det om jeg er muslimsk, er kvinne og har barn?

Denne drmmen har ledet meg inn p en vei som bestr av mange motbakker, men de frer allikevel kun en vei, og det er fremover.

Believe you can... and you are halfway there :)



bildet er et utsnitt fra en artikkel i Drammens Tidende.







Mitt frste blogginnlegg om litt av hvert :)

Da har jeg endelig satt meg ned for skrive mitt frste innlegg her. Mye som skjer, det er ramadan- muslimenes faste mned, vi faster fra soloppgang til solnedgang- alts nrmere 22 timer. I helgen holdt jeg et foredrag som var veldig annerledes, i forhold til alle andre foredrag jeg holder rundt omkring i Norge.

Jeg skulle snakke om islam og hijab. I grunn passet det at jeg holdt akkurat dette foredraget n i Ramadan mneden.

Sigrid Kvisle snakket om Bunadshodeplagg, mens jeg fortalte om Hijab. Dette var veldig spennende og lrerikt.

Det var opplftende se at forsamlingen gikk fra foredraget med kt kunnskap om hijab, og muligens ogs med et annet syn p dette hodeplagget og muslimske kvinner.

Skal jeg tro alle tilbakemeldingene jeg har ftt etter dette foredraget virket det slik, og jeg kunne slappe av og hadde god samvittighet for ha brukt en lrdag med masse solskinn for snakke om hijab.

Det er umulig snakke om hijab uten at diskusjonen om undertrykkede kvinner i islam blir tatt opp.

Det er veldigviktig lfte blikket vekk fra hodeplagget, og heller fokusere p hva som kan gjres.Det er alts ikke kluten p hodet som undertrykker, men det er langvarige tradisjoner og kulturer.Skaff nok kunnskap, snakk med hverandre, ikke angrip mten andre kler seg p, da finner vi aldri lsninger, tvert imot.

Undertrykte kvinner finner vi i alle land, uavhengig av kultur og religion, med eller uten hijab.

Nok om det.Har ellers hatt ei niese som har brukket armen i dag, tipset mammaen hennes om gi henne en styrkedrikk, den bestr av:

Melk, gurkemeie,smr og litt sukker. Dette kokes ved svak varme, og skal visst vre veldig bra drikke ved slike skader. Det smaker godt ogs:)

Oppskriften har jeg ftt av min mor:)