hits

april 2016

Hva vet du om hijab, muslimer og kvinner utenfor regimet du flyktet fra Anita Farzaneh?

Anita Farzaneh forteller via et brev om sitt møte med en hijabkledd kvinne ved en politistasjon, og reagerer med å kreve at muslimer ikke skal være en del av det demokratiske samfunnet vi lever i.

Utifra det du skriver, forstår jeg at du ikke vet så veldig mye om muslimske kvinner i Norge.

Du baserer dine fordommer og din frykt med bakgrunn i dine opplevelser og erfaringer fra et regime som undertrykker kvinner og har et ekstremt forhold til religion og praksis.

Men er du klar over at du gjør akkurat det samme som det regime du flyktet fra gjorde?   Du krever at kvinnen ikke skal ha mulighet til å velge sin religion, sin klesdrakt, sin frihet og sine rettigheter.

Hvis du virkelig kjemper for kvinners rettigheter, så er det trist å se at du kjemper kun for de rettighetene du mener er riktig. Det at en kvinne med hijab sitter i skranken, og tar imot en anmeldelse fra deg, er et signal om et sunt og godt demokratisk samfunn. Et samfunn som virkelig har gitt alle rettigheter til trosfrihet, her er ingen tvunget til å bruke hijab.

I Norge har vi mange muslimske kvinner både med og uten hijab, som bl.a kjemper for de samme rettighetene som du snakker om.

Jeg forstår at du forbinder hijab med regimet du kommer fra, men kjære deg, nå er du i ett land som ikke heter Iran. Du er i Norge.

Ikke kom og fortell denne kvinnen hvordan hun skal kle seg. Slutt å skape frykt for noe så uskyldig som et skaut på hodet. 

La muslimer få lov til å fortsatt være muslimer uten at de skal mistenkeliggjøres, og forfølges slik du gjør.

Du skaper mistro til jobben hun gjør. Hun er ansatt der for en grunn.

Er hun radikal, ville hun ha vært det både med og uten hijab, og både i og utenfor arbeidstiden.

Du hevder å ha grunnlag for å si at hun er illojal, håper virkelig denne kvinnen hever seg over deg, og ikke anmelder deg for sjikanering.

Alt det du har opplevd i islams navn, er dessverre ikke grunnlag nok for at du skal kunne komme her å mistenkeliggjøre muslimer i Norge, og skape en uberettiget frykt.

Er det virkelig bruken av hijab som er problemet? Hva handler denne debatten egentlig om?

Muslimske kvinner opplever ofte slike debatter som et forsøk på å undertrykke retten til å bevare sin identitet og stolthet, som hijaben betyr for akkurat de som bærer den?

Hva er viktigst, hva som finnes  på hodet, eller hva som er inne i hodet?

Dette tøystykket, utgjør ingen trussel mot demokratiet, for mange av kvinnene som bruker hijab, er dette et symbol for trygghet og stolthet, all negativ fokus på hijab, fører til assimilering.

Skaff nok kunnskap, snakk med hverandre, ikke angrip måten andre kler seg på, da finner vi aldri løsninger, tvert imot.

Norge er et demokratisk land, som man kan bevege seg fritt i uavhengig av klesplagg.

Hvordan kan du kreve at andre skal kle seg i forhold til det du mener er riktig?

Den dagen dette endres, slik du vil, er vi ett skritt nærmere slike regimer som du har flyktet fra!

 

Her er brevet: http://gjest.blogg.no/1461242366_en_politikvinne_med_h.html

.



Bildet er fra hijabkolleksjonen til AAB







 




 

 

 

 

For dårlige rutiner

Innlegget mitt om vesle Maira som fikk blødninger etter å ha fjernet mandlene, har engasjert mange.

Det er mange som har opplevd å få blødninger. Mange av de som har skrevet til meg forteller om blødninger som har oppstått en uke etter inngrepet.

Kan dette ha en sammenheng med at sårskorpen faller da? Jeg er ingen fagperson, og har ikke svaret, men jeg håper flere benytter seg av muligheten til å bruke pasientombudet, slik at en eventuell gjennomgang av nåværende rutiner, kan føre til bedre etterkontroller, tydeligere informasjon og at pasienter som tar kontakt blir tatt på alvor.

Det er ikke mulig å forutse hvem som blir rammet, men det er mulig å forebygge skadene, ved hjelp av andre kontrollrutiner.  Moren til vesle Maira registrerte at alt ikke var som det skulle være, men legen tok seg ikke bryet med en ekstra kontroll...

Legger ved en link til pasientombudet:

https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet

Fortsett å sende gode tanker og bønner om at Maira våkner og blir helt frisk igjen, Amin!



 

KUNNE DETTE HA VÆRT UNNGÅTT?

I Norge er det et inngrep som utføres flere hundre ganger daglig av kirurger, de fjerner tonsillene, mandlene, på hundrevis av barn og noen voksne daglig.

Heldigvis går det veldig greit.

Øre nese hals spesialisten anbefalte oss om å få fjernet mandlene til datteren min, etter å ha vurdert anbefalingen nøye, takket vi ja til tilbudet.

Alt gikk greit, og vi ble sendt hjem.

Vel hjemme, ble alle retningslinjer fulgt, og hun virket frisk, bortsett fra et symptom, som bekymret meg. Etter å ha kontaktet sykehuset og formidlet min bekymring, fikk jeg beskjed om at det var helt normalt. Ingen grunn til bekymring.

Den åttende dagen tok vi oss en tur til Oslo, og på vei hjemover, midt i rushtrafikken på E18, opplevde vi det ingen våger å tenke engang.

Jenta vår begynte å kaste opp blod, masse blod.  I løpet av noen få minutter var pulsen borte, og hun var helt grå. Heldigvis var det en sykebil i samme retning, og hun fikk førstehjelp, og var kjapt på sykehuset, som var beredte til å ta imot henne.

De fikk stoppet blødningene, og ved god hjelp av blodoverføring, fikk de snudd den kritiske tilstanden.

Mange spørsmål svirret i hodet, hvorfor ble vi ikke tatt på alvor da vi ringte? Kunne dette ha vært unngått om legen hadde tatt seg tid til å ta en ekstra sjekk?

Hva om det ikke hadde vært en ambulanse på veien akkurat da?

Hva om vi ikke hadde valgt å få utført inngrepet?  Det går fint å leve med tonsiller som kan gi noen utfordringer innimellom ?

Men takknemligheten over å leve i et land som har et fungerende helsevesen, og takknemligheten for at vi fikk den livsviktige hjelpen vi trengte så kjapt, var så stor, at vi valgte å bare være takknemlige for at det gikk bra. Det er heldigvis veldig sjelden at det oppstår indre blødninger etter et slikt inngrep, og det er ikke noe annet som kunne vært gjort annerledes tenkte vi.

For en måned siden ble datteren til en bekjent operert. Det samme inngrepet som er ren rutine for norske leger.

Det var hjerteskjærende å få vite at denne vesle livsglade 5 åringen, hadde kastet opp masse blod 9 dager etter inngrepet.

Ambulansen brukte over 20 minutter, og hjertet hadde stoppet, hun ble lagt i kunstig koma.

Denne lille familien har ventet og ventet på et mirakel i en måned nå, og vi er mange som ber og håper at  denne vesle jenta skal våkne og være frisk og rask igjen.

Jeg har ingen statistikk som viser meg hvor mange som opplever indre blødninger etter å ha fjernet tonsillene, men det jeg vet er at 2 er 2 for mange.

Dette burde ikke være et resultat av et inngrep som er rutine i Norge.

Selv om det finnes gode rutiner for etterkontroll, er disse to gode eksempler på at det allikevel ikke er godt nok.

Dette kunne ha vært unngått.

Jeg trodde først at dette ikke er så vanlig, og at det jeg opplevde med min datter, var kanskje et sjeldent tilfelle. Når det skjer igjen, og med et så fatalt resultat, er det forferdelig å vite at dette kunne ha vært unngått, hvis det var endringer i rutinekontrollene.

Selvfølgelig forekommer det avvik, men er disse avvikene kartlagt godt nok, med tanke på at dette er et av Norges hyppigste utførte operasjon?

Jeg håper at vi slipper å høre om flere barn som opplever dette i fremtiden, og jeg håper at alle som leser dette kan be om at denne jenta våkner og blir like frisk og aktiv som hun var før hun fjernet mandlene.

Det spiller ingen rolle om du er muslim, kristen, jøde, hindu, sikh eller ateist, det eneste denne familien trenger er mange gode tanker, og bønner om at vesle Maira blir frisk igjen, Amin.

 

Dette er skrevet med tillatelse fra familien til Maira.