hits

november 2017

La oss se p det offentlige tilbudet for innvandrere

Alts, hva skjer nr en organisasjon for minoriteter i Norge tilrettelegger for et gratis norsk kurs?

Jeg var forberedt p en viss form for respons, men ikke at jeg skulle bli nedringt av innvandrere som vil lre seg mer norsk.

I lpet av kun noen f dager har responsen vrt av en art som utlser en del sprsml.

Vi har ikke kapasitet til gi alle de som nsker et tilbud i denne omgangen, men er ikke dette egentlig et statlig ansvar?

Hver gang det snakkes om integrering kommer frasen om at sprket er bde nkkelen og lsningen for f en vellykket integrering av innvandrere i det norske samfunnet.

La oss se p det offentlige tilbudet som finnes for vre innvandrere.

Introduksjonsloven sikrer at alle nyankomne innvandrere fr muligheten til en kjapp innfring i det norske sprket og samfunnet. Gjennom et introduksjonsprogram som bestr av et begrenset antall timer, skal alts norske kommuner ha geleidet de gjennom et kurs som i utgangspunktet skal gi de kte muligheter til bli yrkesaktive, og integrere seg i det norske samfunnet.

Denne loven sikrer de fleste rett til gratis opplring i lpet av de tre frste rene i Norge. De fleste mellom 16 -67 r fr dette tilbudet, 

I lpet av 600 timer skal de  lre seg et sprk, som de kan fungere suverent med i mte med Norge p alle plan. Hos legen, under et jobbintervju, p arbeidsplassen, kollegaer, naboer, ved all form for kontakt med det offentlige i Norge, ikke minst de som har et foreldreansvar, og skal geleide barna gjennom et skolelp, som bestr av lesing, skriving, foreldremter, tekstoppgaver i matematikk p norsk, flelser, utvikling osv.og med et sprk som de kun har brukt 600 timer p lre.

Hvorfor remerkes det ikke flere midler til styrking og opplring av det norske sprket?

Er det ikke det som var nkkelen til integrering?

Det finnes allikevel en gruppe som bor i Norge, som tross den fine introduksjonsloven, allikevel ikke har tilgang til et introduksjonsprogram.

Jeg kan nevne en person fra denne gruppen, en kvinne som kom hit for 14 r tilbake, og fikk 3 barn i lpet av en periode p 6. r. N nsker denne kvinnen bli yrkesaktiv, men hun har ikke vrt gjennom introduksjonsprogrammet, og mangler dokumenterte norskkunnskaper, som er kravet mange arbeidsgivere stiller.

Det finnes et hav av tilbud om norskopplring, men denne kvinnen kan ikke ta et sprkkurs fordi hennes konomi ikke tillater det.  Hun nsker alts lre seg sprket, men har ikke rd til det. Det er p tide ta tak i marginaliserte kvinner som henne. Hun er klar for g inn i arbeidslivet, men manglende sprkkunnskaper er hemmende, hun fr ikke jobb, integreringsprosessen stopper helt opp.

Det er mange som denne kvinnen i Norge, de faller utenfor muligheten til delta p introduksjonsprogrammet pga ulike rsaker.

Det som skjer nr en organisasjon som Buskerud Innvandrerrd tilbyr norskkurs, er at vi blir oversvmmet med henvendelser som signaliserer om et stort behov og interesse for sprket norsk, som faktisk er nkkelen til integrering, og det er vel de fleste enige i.

Sats p et bredere tilbud til de som faller utenfor mulighetene til lre seg det norske sprket, og til de som nsker styrke sprket for kunne komme inn i arbeidslivet.

Ved klikke HER kan du lese innlegget i Drammens Tidende.

under kan dere se bilder fra det frste kurset som startet i dag, et norskkurs som er resultat av det frivillige arbeidet vi gjr i samarbeid med Studieforbundet AoF Buskerud, og finansiert av Kompetanse Norge.